I dag tenkte jeg på alle de problemene som ikke eksisterer før vi lager de. Og dette skjer i vårt hode. Det er først når vi ser det som et problem at det blir et problem.
Hvis vi observerer oss selv, er det ikke så vanskelig å se hvordan vår opplevelse endrer seg med tankene våre. Og vi kan ofte identifisere det øyeblikket noe bikker fra å ikke være et problem til å bli ett.
Alle våre opplevelser av livet uten unntak skapes i våres tanker. Vi er fortsatt omgitt av ytre omstendigheter, og noen ganger er de ikke så rettferdige heller. Men opplevelsen av de ytre omstendighetene, den skaper vi selv.
Slik prøver vi å løse problemer som ikke eksisterer, de som er skapt i vårt hode. Det er ikke en universell dommer som utnevner hva som er rett og galt enten om det er store verdensproblemer eller små luksusproblemer.
At vi skaper følelser med tanker er kun et fakta. Det er sånn vi er. Det fantastiske er at vi opplever at problemene virker meningsløse når vi ser dette. De forsvinner rett og slett.
Forutsetningen er at å være åpen for å se noe nytt. Se at vi gjør dette i 100% av opplevelsene våres. Det fantastiske er at de som ser dette opplever at de får et større perspektiv og indre ro som gir en klarhet.
Som menneske vil vi stadig falle i fella fordi tankene våre virker så sanne og sterke. Det er slik de er. Og når vi faller i fella går det som regel fortere over fordi vi kan observere oss selv og se at nå skapte jeg noe som ikke var der.
Dette er ikke vanskelig eller bare for enkelte personer. Muligheten for å forstå dette er der for alle. En innsikt unna.
