I starten kan fermenteringens verden virke overveldende og kanskje litt uforutsigbart. Det er flere former for fermentering og det er jo så mye som kan fermenteres. Noe trenger en startkultur av bakterier eller bakterier/gjær for å få i gang prosessen, mens andre trenger ikke det.
Lurer du på hva fermentering er, se her: Hva er fermentering?
Faktum er at du ofte ikke trenger en startkultur for å få i gang fermenteringsprosessen. I grønnsaker og frukt er det tilstrekkelig med basiller som starter denne prosessen. Sammen med salt som sørger for at dårlig bakterier ikke blomstrer får de gode bakteriene forholdene de trenger for å blomstre og komme i overtall. Når melkesyrebakteriene er i overtall konserveres maten. Den blir ikke dårlig. Her kan du lese litt mer om hvor mye salt som skal til: Hvor mye salt trenger du for å fermentere grønnsaker?
Noen oppskrifter på fermentert mat som ikke krever en starter:
Fermenterte beter – rødbeter og polkabeter
Andre oppskrifter krever en starter for å tilføre tilstrekkelig bakterier og bakterier/gjær til at fermenteringsprosessen settes i gang. Drikke som vannkefir, kombucha, kefir, yoghurt, ingefærøl, jun og så videre krever en bakteriekultur. De fleste av disse kulturene må du få fra andre, eller kjøpe i butikk. Starter til ingefærøl kan du derimot lage selv, og den kulturen kan du bruke til å fermentere mye forskjellig drikke ved å følge en enkel oppskrift.
Luft og bobler – et klassisk tegn på fermentering.
