På min vei har jeg møtt mange som snakker om mat og kosthold, hvilket ikke er så unaturlig, når jeg jobber som kostholdsveileder og blogger om mat. Mange deler sine tanker og erfaringer, hvilket er kjempegøy og lærerikt. Det ligger så mye læring i møte med mennesker og deres tanker.
Men det som jeg observerer, og som kanskje ikke er så lett å se selv, er at mange opplever at energien er dårlig, magen er treg eller løs, mageknip, sure oppstøt, luft i magen, oppblåst mage, dårlig humør, svingende humør, lavt blodsukker, hjernetåke, konsentrasjonsproblemer, eksem, acne, tørr hud, sopp, generell følelse av ubehag og misnøye, vonde ledd, dårlig tannhelse, hormonproblemer, kraftige menstruasjoner, smerter, diverse fysiske og psykiske ubalanser. Listen er lang over ubehag, og altfor mange vet ikke at alle disse tingene kan elimineres eller bedres med noen endringer i kostholdet. Og det trenger ikke være hverken voldsomt, dyrt eller vanskelig. Hvor supert er ikke det?
Altfor mange er så vant til mange plager at de tenker at slik skal det være. Det har rett og slett blitt normalt å fungere litt på halv tolv. Men det er på ingen måte slik det egentlig skal være, eller trenger å være.
Det er kanskje ikke så rart at vi ikke skjønner at kostholdet har mye å si for HELE kroppen. Det er underlig lite fokus på det i samfunnet, sammenlignet med viktigheten av det. Enten du er baby og skal vokse deg stor, barn og ung som skal lære masse og ha lange dager, voksen med barn, eldre, syk osv – alle disse gruppene bør ha bevissthet rundt kosthold og hva vi putter i kroppen. Vi fyller da ikke diesel på bensinbilen! Og grandiosa kniver om nasjonalrettplassen med den tradisjonelle får-i-kålen (litt fleipete, men også litt sant ;-) )! Nå er det på tide å øke bevisstheten, ta tilbake ansvaret og kunnskapen som i så mange år har vært en selvfølge. Nå ser vi bort til myndighetene for å bli fortalt hva vi skal putte i munnen.
Myndighetene har en veldig vanskelig jobb. Ernæring er et ungt og ufullstendig forskningsfelt, det er et vanskelig felt å forske på. Alle kjedereaksjoner og variabler som er involvert når vi svelger en bit mat eller drikker noe er så mange at det er utfordrende å isolere for å studere enkeltdelene. I tillegg reagerer vi forskjellige. Det å gi kostholdsråd fra et samfunnsøkonomisk perspektiv handler ikke bare om enkeltindividet, men også samfunn. Og selv om det kanskje ikke er så lett å se, lever vi i en verden som i stor grad er styrt av trender og det vi anser som anerkjente rollemodeller. Men det viser seg gang på gang, at selv om det virket så sant på et tidspunkt, endres trender og idealer med tiden. Slik er det også innen ernæring og forskning av den.
Jeg mistet deg kanskje litt nå, men poenget er at vi har et individuelt ansvar for helsen vår. Vi er utrolig heldig som bor i et land hvor vi får dekket det meste av utgifter til sykdom og hjelp. Men det fritar oss ikke fra å ta gode valg i hverdagen, slik at helsen vår er best mulig.
Kosthold er en stor del av mange livsstilssykdommer. Noen kan helbredes med endringer i bare kosten, mens for andre kan det bidra til mer livskvalitet og et bedre liv. For en siste gruppe gir det kanskje ikke synlige resultater og endringer, men vær trygg på at kroppen din takker deg for alle gode valg du tar. Belønningen er kanskje mindre forkjølelser, mer energi, lengre liv og mer glede. Det er ingenting å tape ved å ta vare på helsen sin. Gjøre noen endringer her, bytte ut noe der. Ta ansvar og gjør deg kjent med kroppen din, og hvordan du kan ta vare på den.
Jeg har noen hjertebarn, livsstil og særlig kosthold ligger hjertet veldig nært. For meg er det viktig at kostholdsendringer skal smake godt og gjøre godt. Kombinert med små triks i hverdagen for en bedre helse. Hvis du vil vite mer om kostholdsendringer kan du sjekke her: http://www.helenesundby.no/kostholdsveiledning/