Det store spørsmålet alle stiller seg i desember og frem mot julaften er om julestemningen har kommet. Er den på plass i tide før det hele er over? Men hvor skal man lete?
Julestemning er nok et begrep vi mennesker har funnet på. Hyggelig er det, men når vi ser etter julestemning har vi allerede da fjernet oss lenger fra julestemningen. Det er altså fryd og gammen når vi julestemningen er over oss, men vi klarer ikke å gripe etter den eller beholde ved å tenke oss dit. Den spretter enda raskere unna når vi tenker at vi skal fremkalle den.
For meg er julestemning tilstedeværelsen når jeg gjør ting som er programmert inn som juleaktiviteter. Julekonserter, pepperkakebaking, marsipantrilling, pynte hus og juletre, kjøpe juletre, lucia feiring i barnehagen, juleavslutninger, julebord, julelunsj, alt dette og mer er aktiviteter jeg har gjentatt og forsterket som juleaktiviteter. Men det er fortsatt ikke i disse aktivitetene julestemningen ligger.
Hvor jeg er mentalt når jeg gjør disse tingene er det som avgjør om jeg kommer i julestemning. Indre ro gir tilgang til et tankesett hvor man kan nyte, være tilstede og være takknemlig. Og for meg er det julestemning. Å kunne nyte, være tilstede og takknemlig for tradisjonene jeg har lagt rundt desember-måned. Det er det som gir kriblingen i magen, klarheten i toppen, og følelsen av at hjertet er fylt med kjærlighet. Og ettersom våre mentale øyeblikk er ferskvare, vil derfor julestemning komme og gå, og komme igjen.
Så å haste rundt og krysse av den ene jule-aktiviteten etter den andre, som om man leser til eksamen, er ikke det som kommer til å få deg i stemning. Ro ned toppen, nyt det du gjør og vær tilstede i øyeblikkene i desember, da faller julestemningen på plass som fjærlette fnugg fra himmelen.
