Side 13

Det eneste du trenger for å bygge relasjoner

Er du god på relasjoner? Og synes du det kan være litt kleint å møte nye mennesker? Synes du det er vanskelig å opprettholde gamle relasjoner? Faktisk er det bare en ting du trenger å vite for at all relasjonsbygging, nye som gamle skal bli en fin opplevelse, ikke bare for deg, men også for motparten. Og du, det er ikke vanskelig.

All menneskelig interaksjon handler om relasjoner. Det gjelder barn og foreldre, søsken, kolleger, klienter, kunder, svigermor, kjærester, venner, unge, gamle, naboer, mannen i kassa, ped ledere i barnehagen, lærere, elever, til og med den interaksjonen du har med deg handler om relasjoner.

Vil du ha en god relasjon? Vil du skape gode øyeblikk og en god connection? Hold deg fast, før du leser forbi det mens du tenker på noe annet: Det eneste du trenger er å lytte. Lytte i nuet. Vær nysgjerrig på hva den andre forteller. Du trenger ikke å tenke på hva du skal si etterpå, hvis du lytter, virkelig lytter, vil den aller beste responsen faktisk skje uten at du trenger å planlegge noe som helst. Det spontane svaret etter lytting og tilstedeværelse i den andres historie er faktisk mye bedre enn du noen gang kan kunne planlegge.

Ødelagte relasjoner repareres også ved å lyttte. Å lytte med hensikten å forstå den andre. Hvorfor ellers skal du forresten lytte, om det er ikke for å høre og forstå den andre. Konflikter og problemer oppstår når vi ikke lytter til hverandre og i tillegg tar motpartens ord personlig.

Sannheten er at hva som blir sagt forteller kun noe om fortellerens opplevelse og tolkning, og ikke ‘sannheten’. Det er derfor vi stadig er uenig, for det finnes ingen én sannhet. Uenigheter er altså uunngåelige, men det betyr jo ikke at vi kan være enige om å være uenig. Noen ganger kan vi bli litt besatt i å være enig, ellers oppstår det konflikter og negative følelser i oss. Men det er aldri hva den andre parten sier som skaper disse følelsene, det skapes fra deg, derfor gir det like mye mening i å slå seg til ro med at vi er uenige, om stort og smått.

Det som skjer når vi lytter til andre samtidig som vi lytter til våre egne tanker er at vi faktisk ikke er tilstede i historien som kommer fra den andre. Vi klarer bare å holde oppmerksomheten mot en ting av gangen, i motsetning av hva vi ofte tror. For eksempel mange baller i luften på en gang, det gjør oss ufokuserte og lite produktive, men det har du kanskje merket. Og du har sikkert opplevd møter eller mennesker som virkelig lytter, og kjent på hva det gjør med deg som historieforteller. Det er magisk.

Lek deg med å være mer tilstede i den andres ord og se hva som skjer, uansett hvem det er du prater med, jeg garanterer en helt annen og større opplevelse.

Mørk og fyldig sjokoladepai – sjokoladeterapi

En no-bake pai som smaker godt og gir deg masse næring. Kaka er ganske mektig, så om dere ikke er så mange, kan du halvere oppskriften og lage i en passende form. Eller du kan fryse ned i mindre porsjoner.

Denne sjokoladepaien har gode fettsyrer og godt med fiber, med andre ord metter den godt og bidrar til at blodsukkeret ikke får en berg og dalbane som etter andre kaker hovedsakelig av karbohydrater og sukker.

Mørk sjokoladepai

2 dl havregryn eller mandelmel
2 dl tørket kokos
150 g tørket dadler
2 ss lønnesirup eller honning
1 ts tørket vanilje
1 klype salt

Dette er ingrediensene til bunnen. Ha havregryn og kokos i en mikser, kjør til grovt mel. Ha i resten av ingrediensene. Begynn med 150 g dadler, gjerne bløtlagt i et par timer for å bli gode og saftige. Kjør til massen er henger litt sammen. Trykk deigen ut i en paiform eller kakeform, og sett kaldt mens du begynner på sjokoladeganasjen som skal fylle paiskallet.

2,5 dl kokosmelk
1 dl kokosolje
250 g 70% sjokolade
1 ts tørket vanilje
3 rause ss kakao

Varm kokosmelk og kokosolje til det nesten begynner å koke. Ha i grovhakket sjokolade. La det stå et par minutter før du rører til det er en glatt masse. Tilsett vanilje og kakao, rør slik at det ikke er klumper. Hell røren i paiskallet og sett det hele kaldt så sjokoladeganasjen får stivne.

Potetsalat uten poteter

Jada, flere grunner til å variere potetsalaten. Nye smaker, råvarer, variasjon, næringsinnhold for å nevne noen.

Denne er med squash og er knallgod!

Squash salat (2-3 porsjoner)

1 dl majones
Saften av 1 sitron
2 ts dijonsennep
2 ts honning
Salt og bittelitt pepper
2 ss finhakket løk
1 squash

Bland majones, sitron, sennep og honning i en bolle, og smak til med salt og pepper.

Skjær squashen i terninger og bland i dressingen sammen med løken. Du kan også fjerne det grønne skallet på squashen, men da fjerner du også laget hvor det sitter mest næring.

Finito!

10 tips for glødende hud

Vann

Livsnødvendig, og for lite gjør huden slappere og tørrere. Huden inneholder så mye som 70% vann og holder huden hydrert og spenstig. I omgivelser med tørr luft, som vinter og i fly, trenger huden ekstra. Eller ved aktivitet eller varme dager. Synes du det er vanskelig å få i deg nok vann, er agurk, vannmelon og stangselleri fulle av vann, og andre næringsstoffer som er godt for huden.

Er du sensitiv for mat?

Kroppen er en helhet, og huden er kroppens største organ. Helt klart blir den påvirket av hva du spiser, og i hvert fall om du spiser noe kroppen enten er allergisk eller intolerant for. Er du sensitiv ovenfor enkelte matvarer, ja, da reagerer huden. Det er mange måter huden reagerer på i forhold til mat og drikke, for eksempel nupper, rødhet, betente hudområder, utslett, psoriasis, kløe og hevelse.

Det blir mer og mer vanlig med allergier og intoleranser i den vestlige verden. Dersom du mistenker at du er følsom ovenfor enkelte produkter anbefaler jeg å spise hovedsakelig mat fra bunnen. Da har du allerede eliminert mange triggere og det er lettere å observere hva maten gjør med kroppen når du har oversikt over hva du har spist.

Hva skjer i tarmen?

Hud+tarm=sant. Den berømte Hippokrates, legekunstens far, sa de kloke ord at all sykdom starter i tarmene. Det er ikke til å komme unna, tarmen har mye å si for hvilken tilstand huden din er i. En dårlig tarm påvirker hele kroppen, og huden er et av områdene som virkelig for gjennomgå. Har du hudproblemer, er det viktig å se til tarmen, mest sannsynlig er tilstanden dårlig. Tenk for eksempel alle som sliter med forstoppelse. I motsetning til det mange tror er forstoppelse og/eller diare ALLTID er et tegn på et problem. Dette er et av mange tegn på tarm i ubalanse. En tarm i ubalanse krever litt kunnskap, så her er det vel verdt å investere noen kroner for din egen helse.

Sjekk badehylla

Som sagt over her er huden kroppens største organ og det er mye vi smører på oss av produkter som ansiktskrem, bodylotion, deodorant, hårprodukter, fotpleieprodukter, barberskum og så videre. Mye av dette inneholder en del syntetiske kjemikalier forskning viser ikker er så bra for oss. Likevel, når et kjemikalie trekkes fra markedet på grunn av bieffektene, kommer det jammen et nytt ett som ikke er like grundig testet, ennå. Mye av det vi smører utover huden vår til absorbering vet vi ikke om hverken langtidseffekt eller cocktaileffekt. Det holder ikke. Velg produkter med skikkelige ingredienser.

Spis mye grønnsaker, frukt og bær

Grønnsaker med ulike typer karotenoider er fettløselige plantestoffer som beskytter hudens fettlag som hjelper deg å holde spensten i huden. Grønnsaker, frukt og bær inneholder mye plantestoffer som bremser aldring og holder huden ungdommelig lenger. Den vanligste årsaken til at kroppen eldes er oksidativt stress som gjør at arvestoffet vårt skades, huden blir mer rynkete, mister elastitet og glød. Antioksidanter hindrer det oksidative stresset å skade kroppen. Det er på den måten vi vedlikeholder og bevarer helsen lengst mulig. Vi kan spise mer grønnsaker, frukt og bær for å hjelpe kroppens eget antioksidantforsvar og fylle på antioksidanter fra utsiden.

Meieriprodukter til glede og frustrasjon

I Norge er melken en kjær ingrediens. Vi tror nesten ikke vi kan leve uten den. Enten vi liker det eller ei er melk og meieriprodukter sterkt koblet til hudens tilstand. Har du hudproblemer er det verdt å prøve et kosthold uten melk noen uker. Er du redd du ikke skal få i deg nok vitaminer og mineraler, ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med kostholdet. Melk går fint an å fjerne fra kostholdet.

Sukker, sukker, sukker…

Ja da, også huden reagerer på sukker. Og er en av synderne bak for tidlig aldring. Lag maten selv, begrens sukkeret, og velg søtning med større mening som frukt, dadler, honning, lønnesirup, kokosblomssukker eller lignende. Men det letteste og beste er rett og slett bli vant til mindre søt smak på det du spiser. For tro det eller ei, det handler kun om vanen.

Dropp stresset

Skulle du lure er stress alltid negativt for kroppen. Kroppen har flere fysiologiske mekanismer for å håndtere stress, men dessverre plages mange av kronisk stress. Kroppen er altså konstant stressa, og på den måten forringes, inkludert huden. Mange er så vant med å være stresset, at de knapt kjenner igjen varselsignalene. Å leve en stressfri tilværelse trenger ikke å være vanskelig, og alle har de samme mulighetene til å leve uten stress uavhengig av omgivelsene våre, som ofte får skylda.

Viktig og riktig næring

Få fokus på næring som booster huden. Omega 3 fettsyrer i form av en god fiskeolje, C vitamin, sink, gelatin/kraft er noen av de viktigste næringsstoffene du kan spise for å fore huden med riktig næring som gir deg belønning i form av glødende hud. Nok fett og riktig fett gjør huden myk og smidig.

Søvn

Sist, men absolutt ikke minst er søvn. Uten søvn er det lite som duger. Nok søvn er viktig for ALLE funksjonene i kroppen. Og skal du ha den gode søvnen så bør du legge deg rundt ti på kvelden og sove sju til ni timer. Så legg deg tidlig for å få den magiske skjønnhetssøvnen din.

Kilder:

http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1526&ID=2586
http://5omdagen.com/tema/studenter/hvordan-pavirker-frukt-og-gront-utseendet/
http://www.bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/73-derfor-bor-du-spise-antioksidanter

Squash brownie med sjokoladebiter

Elsker kaker som ikke sender blodsukkeret ut på berg og bane delux. I tillegg er denne glutenfri og melkefri, så supert for meg som ikke spiser det.

Kaka er selvfølgelig enkel å slenge sammen, selv om det er flere ingredienser enn jeg vanligvis liker i en oppskrift. Prøv gjerne oppskriften og del resultatet med meg:)

Squash brownie med sjokoladebiter

1 stor squash eller 1,5 små
3 rause ss mandelsmør
3 ss kokosmel
2 ss kakao
0,5 dl lønnesirup eller honning
100 g mørk sjokolade
1 egg
1 ts natron
1 ts tørket vanilje
0,5 ts salt
0,5 ts kanel – kan sløyfes
en raus klype kardemomme – kan sløyfes

Riv squashen på et rivjern. Grovhakk sjokoladen. Grove sjokoladebiter betyr myke klumper med sjokolade i kaka, veldig nam:)

Ha squash, sjokolade og resten av ingrediensene i en bolle og bland godt.

Stekes i 180ºC i 35 minutter.

La kaka kjøle seg ned før du skjærer, om du klarer:)

Kaffe mokka – uten melk

Jeg utvider kafferepertoaret mitt! Fra å bare drikke svart kaffe i mange år, egentlig ikke så ofte jeg drikker kaffe, men når jeg gjør det er den svart, utvider jeg nå horisonten.

Kaffe mocca er kjempegodt. Det beste er at det er lett å lage selv. Og lager du den selv trenger den ikke være så usunn heller. Og er du ekstra lur, venner du smaksløkene til mindre søte smaker, for søtsmak er rett og slett kun en vane.

Sjokoladesausen i oppskriften slenger du sammen på to minutter: 1 ss lønnesirup, 1 ss kokosolje og 1 ss kakaopulver. Og da har du til to, tre kaffemokkaer.

Kaffe mokka – uten melk

2 dl mandelmelk eller annen nøttemelk
1 dl espresso eller annen sterk kaffe
1 ss sjokoladesaus
evt revet sjokolade/dryss kakao til pynt

Varm melken i en steamer eller i en liten kjele. For å få skum kan du bruke en visp, blender eller stavmikser.

Hell i sjokoladesausen, og deretter kaffen.

Pynt med litt revet sjokolade, eller et dryss med kakao.

Enjoy!

Fermentert mild chilisaus

Fra min fantastiske mikrobonde, jordnærmat.no, fikk jeg noen chilier. Jeg bruker ikke mye chili i maten, så tenkte en chilisaus ville være perfekt å bruke de på. Og slik ble det!

Nydelig chili og paprika klare til bruk.

Siden jeg er ikke er vant til brennhet mat hadde jeg paprika med i oppskriften. Og hvitløk, som jeg elsker av smak og funksjon, måtte med. I tillegg litt rårørsukker for å skape en litt rundere smak.

Denne oppskriften er en perfekt base for smakene du vil ha. Urter og krydder som du liker kan du ta med i sausen. Og ettersom den er fermentert, holder den seg flere måneder kaldt etter noen dager på kjøkkenbenken.

Denne oppskriften gir både saus og paste, dette skiller du etter fermenteringen i romtemperatur. Hvordan ser du i oppskriften under.

Når det gjelder startkultur er det lurt å ha i, men det går også uten. Saltet vil holde uønskede bakterier unna inntil fermenteringsprosessen naturlig setter i gang. Det er mange alternativer, oftest bruker jeg saften fra tidligere fermenterte grønnsaker som står i kjøleskapet.

Mengde salt som skal i blandingen er 2% av vekten av ingrediensene. Jeg pleier å veie dette etter at jeg har kjørt alt i kjøkkenmaskinen.

Så da er det bare å hoppe ut i deg og prøve!

Fermentert chilisaus

4 store chili
2 små paprika
2 fedd hvitløk
1 ss rårørsukker
2 ss startkultur – kan sløyfes
salt – 2% av vekten

Fjern stilker og kutt chili og paprika i grove biter. Jeg fjernet frøene fra paprikaene, men beholdt de fra chilien.

Ha chili, paprika, hvitløk og sukker i en liten kjøkkenmaskin og kjør det godt.

Ha blandingen over i en passe krukke. Jeg lar krukken stå på en vekt, slik at jeg får veid innholdet. 2 % av vekten tilsvarer mengde salt. Tilsett salt og startkultur og rør godt.

La det hele stå i romtemperatur i 5-7 dager. Du kan se at det dannes små luftbobler, dette skyldes fermenteringen.

Hell blandingen over i en sil, og press saften ut av paste’n som ikke går igjennom. Nå har du slik at saus og paste er separert. Oppbevares i kjøleskap og holder seg i flere måneder.

Er nysgjerrig på fermentert mat og drikke, og vil lære mer om fordelene og hvordan du kan lage dette selv, holder jeg kurs. Du kan sjekke kursoversikten min her: http://www.helenesundby.no/kurs-og-events/

Eller se her hvordan du kan få kurset til der du bor: http://www.helenesundby.no/kurs-fermentering-introduksjon/

Chilisaus med paprika pg hvitløk klar til fermentering.

Næringsrik bær smoothie med protein

Har fått dilla på denne. Proppfull og næring og perfekt på farta. Dette er min frokost på travle dager.

Jeg varierer litt mellom blåbær og bringebær, andre bær funker også.

Hvor mange eggeplommer og skjeer proteinpulver avhengig av sulten og hvor lenge det er til neste måltid.

Det finnes mange typer proteinpulver, ikke alle er like gode etter min mening, velg fra en seriøs produsent med fokus på kvalitet.

Protein er viktig til alle måltider. Du kan lese mer her: Derfor er protein til ALLE måltider viktig

Næringsrik bær smoothie med protein

2 dl blåbær, ferske eller frosne
1 dl valnøtter
1-3 rå eggeplommer
saften av en halv sitron
1 ss honning
1-3 ss proteinpulver, jeg brukte erteprotein
vann

Ha alt i en blender. Ta litt og litt vann i til det går rundt, for mye vann gjør den for tynn.

Kjør til alt er godt blandet.

Slik påvirker du ditt genuttrykk for sykdom og dårlig helse

Dette er grunnen til at kosthold og livsstil er viktig for helsen din, gjennom hele livet. Genene har sitt uttrykk, og enkelte er predisponert for enkelte sykdommer og tilstander.

Hva betyr det å være predisponert? Det betyr at dersom det ligger en sykdom latent i genene har du større sjans for å utvikle den. Men det kan også være at du ikke utvikler den. Og det er her livsstil kommer inn. Valgene vi tar øker eller reduserer sjansen for ulike gener å komme til uttrykk. Dette kommer i tillegg til at med de gode valgene har vi det generelt bedre, fysisk og mentalt. Vi fungerer bedre med riktig brensel, tanker med høy kvalitet og en god døgnrytme. Gode valg tenner gnisten for nye, og slik ruller ballen videre. Lettere og lettere.

Alder har ingen betydning, predisponerte sykdommer kan slå ut som barn eller som eldre. Hva vi har med i genene våres kan vi ikke vite. Derfor er det like viktig med våre livsstilsvalg liten som stor.

Hvilke valg vi gjør er opp til hver enkelt. Hva er riktig for meg nå? Det finnes så mye inspirasjon og informasjon å få tak i for å utvikle seg eller få hjelp til å gjøre gode valg. Og du trenger ikke føle deg overveldet. Ta den tiden du trenger, målet er reisen. Og reisen tar aldri slutt.

Alle endringer starter med tankene. Det er dine tanker som former dine opplevelser, det finnes ingen fasit på utsiden. Vår opplevelse er helt unik for hver enkelt. Det du velger i dag har kun med dine tanker rundt det du velger. Det du kan velge for fremtiden har potensiale til å føles like behagelig og godt som valgene du gjør i dag.

Kroppen er ditt tempel. Det er her du bor under din jordlige reise. Hvordan vi behandler oss selv har alt å si for vår opplevelse. Elsker du deg selv? Elsker du andre? Får tankene dine springe ut fra et godt sted? Hva brenner du for? Fyller du på med variert, næringsrik mat? Hvor kan du hente inspirasjon fra? Tillater du deg selv å vokse, og gir du deg selv tid?

Uansett hva du gjør er det viktigste at du har det bra med deg selv. Nyt livet, grip dagen!

Hjemmelaget sunt snop kurs – hjemme hos deg!

Har du lyst til å lære deg å lage ditt eget snop, som er lekkert både for ganen og kroppen? Nå har du mulighet til å lære å lage hjemmelaget snop hjemme hos deg.

Hjemmelaget snop er kjempegodt og veldig enkelt å lage. Dette kurset er for de som trenger inspirasjon for å komme i gang på sitt eget kjøkken og som vil skape nye sunne tradisjoner for seg selv og kanskje de rundt. Med de rette ingrediensene og inspirasjon har du alt du trenger.

Lager du snop selv får du kontroll på hva du spiser av blant annet sukker og kunstige tilsetningsstoffer som ikke er så bra for oss. Hjemmelaget snop kan i tillegg lages næringsrikt, vil gjøre deg fortere mettet og stoppe sug etter salt og søtt.

Dette blir en sosial kveld hvor vi sammen lager snop helt fra scratch. Det blir godt og blandet med sjokolade, konfekt, gelesnop og mye mer. Selvfølgelig blir det å smake på det vi lager, og spiser vi ikke opp alt er det mulig å ta med hjem også. I etterkant får du tilsendt en e-bok med inspirasjon og oppskrifter. Kurset varer ca 3 timer.

Her er det bare å samle sammen en gjeng (6-10 stykker) og bestemme lokaler. Det kan være hjemme hos noen, på en skole eller lignende som har tilgang til benkeplass og kjøkkenfasiliteter. Den som organiserer med både deltakere og lokaler får kurset gratis. Prisen for resterende deltakere 750,- pr deltaker. For færre deltakere enn 6, eller flere enn 10 ta kontakt for egen avtale.

Ta kontakt for planlegging av ditt kurs!

Epost: helene@helenesundby.no eller mobil: 45516401

Sjokoladesaus på tre minutter

Sjokoladesaus er fortryllende enkelt å smelle i sammen. Digg over isen eller i kaffen. Og faktisk tror jeg at jeg skal prøve meg på en kaffemokka med denne sjokoladesausen veldig snart.

Det som er bonus med denne sjokoladesausen er at den ikke inneholder så mye rart av ingredienser. Det den derimot inneholder er sunne fettsyrer og fantastisk smakt! Og kakao er kilde til masse antioksidanter.

Oppskriften gjør det veldig enkelt om du enten kun vil ha noen skjeer med saus, eller desiliter. Vil du også prøve?

Sjokoladesaus

1 del smeltet klarnet smør eller kokosolje
1 del lønnesirup
1 del kakao

Smelt smøret i en liten kjele. Tilsett lønnesirup og kakao, rør godt.

Bruk sausen når den er lun og rennende. Den vil etterhvert tykne til. Oppbevarer du sausen i en glasskrukke eller -flaske er det enkelt å varme opp sausen igjen i et vannbad.

Seks gode tips for å spise melkfritt ute

Å ha melkeintoleranse når en skal spise ute kan være en utfordring. MEN, med bevisste valg blir det en god opplevelse. Her kommer mine beste tips for melkeintolerante på tur.

Velg restauranten med omhu. Det er deilig å dra til steder du kan velge og vrake på menyen, fremfor å få servert allergiretten som kanskje er et helhjertet forsøk på å møte flere allergier i samme slengen, men halvhjertet i forhold til matopplevelsen. Asiatiske (thai, kinesisk, indisk, japansk) har det meste uten melk. Gresk, tyrkisk og mat fra Midtøsten bruker heller ikke så mye melkeprodukter. Og veganske restauranter er helt frie. Italiensk pizza fungerer overraskende bra uten ost, såfremt resten av ingrediensene er melkefrie. Restauranter som lager mat fra bunn med ferske råvarer har selvfølgelig generelt lettere for å tilpasse måltidene enn der halv- eller helfabrika selges. Det er overraskende mange som tilhører sistnevnte dessverre.
Gjør research på forhånd. Hvis du velger et spisested i forkant kan du sjekke menyen online om de har det. Hvilket de fleste har. Besøket blir enklere om du vet om det finnes melkefrie retter når du skal et sted du ikke vet har melkefri mat.
Ha med egen niste om du er usikker eller vet alternativene er dårlige. Det er ikke gøy å traske fra sted til sted, og kanskje komme til det siste stedet, uten mat i sikte. Det finnes mye mat å ta med som er deilig. Spør om du kan spise den medbrakte maten på en restaurant hvis du er i følge med andre som ikke har intoleranse. Det går som regel greit når en forklarer hvorfor og at alternativene de har ikke er så gode.
Dra til en matbutikk, og kjøp maten der. Der er det alltid alternativer.
Ha en piknik, det er koselig og kan rigges til de fleste steder. Enten om du har med turmat, eller stikker innom en butikk, så er piknik i frisk luft deilig.
Godt humør og en positiv innstilling får deg mye lenger. Mennesker strekker seg alltid lenger når de møter blide og imøtekommende folk. Og det gjelder selvfølgelig også servicepersonell.

Cashew krem

Denne cashew kremen er et en syrlig krem som er et perfekt tilbehør til kjøtt og grønnsaker. Eller som dipp, tilsett urter og smaker som du ville gjort med rømme. Sånn sett er denne syrlige cashewkremen et supert alternativ til rømme. Men det gjelder bruk i kalde oppskrifter.

Bruker du mye bløtlagte nøtter, bløtlegg en større mengde og frys. Da er det klart på få minutter når du trenger!
Cashew krem

1,5 dl rå cashewnøtter eller 2 dl ferdig bløtlagte nøtter
0,5 dl vann
saften av 0,5 sitron
0,5 ts salt

Bløtlegge nøttene minst to timer eller natten over.

Kjør alt i en blendet/kjøkkenmaskin med s blad til kremet konsistens.

Tilsett 0,5 dl ekstra vann om du liker en tynnere konsistens.

Slik lurer sulten deg

Denne artikkelen skrev jeg for onlinemagasinet kostnytt.no og deler den også her på bloggen min:)

Det er mye psykologi i appetitt. Lurer du på hva som påvirker valgene dine ved bordet?

Gaffelen din går atter mot tallerkenen, men er du sulten, eller tror du at du er sulten? Noe skjedde i takt med at menneske-hjernen vokste seg ”intelligent”: appetitt gikk fra instinkt mot psykologi.
Vi mennesker anser oss smartere enn ville dyr. Så hvorfor spiser vi da på oss sykdommer og overvekt – og ikke de? Det korte svaret er at dyrene spiser etter instinkt, vi mennesker etter psykologi.

Appetitt sørger for energi og næring. Men den styres av så mye mer enn det basale, biologiske.

Vaner, tanker og følelser påvirker våre matvalg. Gjennom livet lager vi assosiasjoner til mat, som at det trøster og er sosialt. Noen synes det er vanskelig å spise sammen med andre, andre synes maten er smakløs når de er alene.
Personlig preferanser kan opphøre like raskt som de ble til. Så lenge tanker og vaner gir mening, vil de være med oss. Kombinert med kroppens fysiologi dannes resultatet.

Mon tro om vi mennesker hadde vært slankere og friskere om vår hjerne ikke hadde vokst seg så ”intelligent”? Om vi hadde lignet mer på ville dyr…

Appetitten og tanken

Tanken i seg selv er nok til å sette i gang fysiologiske prosesser som påvirker appetitten. Tenker du på jordbær? Da får du kanskje også lyst på jordbær…
En tur i butikken kan gi voldsom sult som du kanskje ikke kjente for sekunder siden. Plutselig er handlekurven full av ting du ikke skulle ha.
Tenker du på sjokolade? Da havner den fort i kurven…
Andre ganger er bildet mer subtilt. For eksempel spiser vi mindre ved små porsjoner og tallerkener. Og barn liker grønnsakene bedre hvis de voksne snakker om hvor godt det smaker fremfor hvor sunt det er.

Livet påvirker matvalgene våre, rett og slett. Brudd med kjæresten, forelskelse, økonomi, studier, jobben – det gjør noe med appetitten.
Og våre reaksjoner på livet er individuell, akkurat som appetitten er det.

Du drukner deg kanskje i isbøtten når du er ulykkelig? Mens din venn mister appetitten…

Appetittsenteret

Mye av appetitten styres fra hjernen, nærmere bestemt hypothalamus. Det er hit signaler i form av hormoner fra fettvev og fordøyelsessystem kommer. Sammen med nerveimpulser og egne tanker, dannes opplevelsen av sult og metthet for å opprettholde konstant kroppsvekt.

Kroppen har ulike budbringere. Nerveimpulser er raske signaler, hormonene derimot, bruker lenger tid fordi de transporteres gjennom blodbanen til målet.
Derfor tar det litt tid fra du inntar et måltid, til du føler deg mett.

I tillegg til jobben som gjøres av hypothalamus, virker noen signaler lokalt. Det betyr at effekten registreres der signalene produseres.

Optimisme og skuffelse

Hormonet leptin ble oppdaget på 50- tallet. Men først 40 år senere blomstret oppdagelsen som løsningen på overvekt fordi leptin gir metthetsfølelse. Leptin fikk heltestatus – en trodde endelig på et gjennombrudd: leptin var løsningen på overvekt. En kunne jo bare gi tilskudd av hormonet?

Nei, så enkelt var det ikke. Leptin produseres for det meste i fettcellene. Jo flere fettceller, desto mer leptin i blodet.

Hos overvektige kan man se høy konsentrasjon av leptin uten effekt. Årsaken er at høye konsentrasjoner over tid reduserer cellenes leptinfølsomhet, eller mottakelighet, og dermed virkningen av metthetshormonet.

Ved resistens tar det lenger tid før vi opplever metthet, og dermed spiser vi mer enn vi trenger. Med andre ord: mye leptin gir ikke nødvendigvis metthet.

Ghrelin

Motsatt av leptin er ghrelin, som skilles ut fra magesekken, og øker appetitten. Etter et måltid synker nivåene av ghrelin, og vi blir mette. Når kroppen trenger mer energi, øker nivåene på nytt og vi blir sultne. Sammen med leptin, skal ghrelin sørge for en stabil vekt.

Kolecystokinin (CCK)

Et annet metthetshormon som utskilles og produseres fra i tynntarmen etter måltider med en del fett, proteiner og kalsium. Kolecystokinin virker både ved å stimulere appetittsenteret i hjernen, og å hemme tømming av innhold i magesekken. For lite fett og proteiner i kosten betyr mindre av dette hormonet.

Insulin

De fleste kjenner til insulin. Et livsviktig hormon, hvis viktigste oppgave er å transportere sukker og andre næringsstoffer til cellene fra blodet, hvor det kan gjøre skade.
Men for mye insulin gjør galt. Ustabilt blodsukker over lengre tid sender insulinet ut i berg- og dalbane.

Hurtig stigning i blodsukkeret, med påfølgende utskillelse av insulin, gjør at blodsukkeret raskt faller igjen. Og det er her sulten tar oss igjen.
Tendensen er at vi spiser mer og gjerne raske karbohydrater for å møte den skjelvende sulten. Som sender oss ut på en ny opp- og nedtur. Og slik fortsetter det…

Karbo-fellen

Samtlige karbohydrater kroppen bryter ned, blir til enkle sukkerarter som sendes ut i blodet. Forskjellen mellom raske og langsomme karbohydrater ligger i ordet, nemlig hvor lang tid kroppen bruker på å bryte dem ned.
Det er hovedsakelig karbohydrater og overskudd av protein som påvirker blodsukkeret. Fett har ingen nevneverdig påvirkning.

Insulin skal altså håndtere blodsukkeret, men har også en annen viktig oppgave, nemlig fettlagring. Svingninger i insulin-utskillelsen gjør fettforbrenning vanskelig fordi kroppen prioriterer sukker som energikilde på bekostning av fett.
Dessuten stimulerer insulin produksjon av fett. Fettlagring er viktig, men om du er overvektig, er ikke ustabilt blodsukker til hjelp.

Insulin-resistens

Når insulinmengden blir for stor over lengre tid, risikerer vi insulinresistens. Da blir cellenes reaksjon på insulin mindre følsom. Kroppens reaksjon er å skille ut enda mer insulin. Denne runddansen ender i insulinresistens, økt appetitt og sug etter enkelte matvarer.
Et klassisk tegn på insulinresistens, er at fettet legger seg rundt midjen.
Insulin på ville veier over tid gir ikke bare redusert følsomhet i cellene som skal motta hormonet. En dominoeffekt er risiko for å utvikle tilstander som diabetes type 2, metabolsk syndrom, polycystisk ovariesyndrom (PCO), sterilitet, forhøyet blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, nyrelidelser og urinsyregikt.
Generelt fremskynder det aldringsprosessen og utsetter deg for forhøyet dødelighet.

Stress trigger kortisol

Et annet hormon som påvirker blodsukker og sult, er kortisol. Kortisol øker blodsukkeret, bidrar til å gjøre det ustabilt, og sender signaler om at kroppen trenger påfyll. Kronisk høye nivåer av kortisol vil holde deg sulten. Stress trigger kortisol, det forklarer hvorfor det kan være vanskelig å gå ned i vekt når en er stresset.
Dessuten gjør kronisk stress oss trøtte og slitne. Det gir kort vei til småspising, sug, og dårlige løsninger.
Hele fordøyelsessystemet fungerer generelt dårligere ved stress. Kroppen er i beredskap og legger prosesser som fordøyelse på vent.

Som om coctailen av hormoner ikke er kompleks nok: hormoner påvirker også hverandre innad, og kroppen prøver å opprettholde balanse. Derfor vil ubalanse i ett hormon gir ringvirkninger for balansen i andre hormoner.

Kosthold som stabiliserer

Så hvordan bør vi spise?
Maten din og sammensetningen av den er viktig for appetitten. Balanserte måltider med proteiner, fett og karbohydrater holder deg mett lenger fordi det stabiliserer blodsukkeret. Da er det lettere å ta gode beslutninger.

Proteiner metter godt og er viktig til alle måltider. Med nok proteiner tar det lenger tid før kroppen skiller ut sulthormoner.
En enkel regel for hvor mye protein kroppen trenger, er ca. 1 gram per kilo kroppsvekt fordelt over måltidene i løpet av dagen.
Er du usikker på hvor mye protein maten inneholder, kan du sjekke i tabellen med næringsinnhold på emballasjen, eller fra matvaretabell på nett.
Individuelle forskjeller er det, en aktiv person trenger mer enn en lite aktiv person. Men du vinner ikke på å spise mer enn kroppen trenger, da overskudd vil omdannes til sukker. Og selv om protein metter godt, gir det ingen mening å spise mer enn du trenger.

Gi kroppen din en sjanse til å fungere mer som ville dyr gjør: i samsvar med sin genetikk!

Råd

Bli kjent med hvilke karbohydrater og mengde du har godt av.
Velg gode kilder som ferske grønnsaker, de har gjerne mye fiber og næringsstoffer.
Nok fett i kosten er viktig for mettheten. Fett påvirker blodsukkeret i svært liten grad, og holder det og insulinproduksjon i sjakk. Dermed også sulten.
Næringstett kost sørger for at kroppen har det den trenger av mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler. Underskudd av disse fører ofte med seg sug og påvirker appetitten og valgene våre.

En liten oppsummering

Vår sult styres av flere elementer:

Appetitt er viktig for energi, næringsinntak og opprettholdelse av stabil vekt. Den reguleres av ulike type signaler både fra hjernen og lokalt i kroppen.
Flere hormoner er involvert. Ubalanse i en eller flere skaper vanskeligheter.
Leptin, ghrelin, insulin og kortisol er viktige hormoner som balanserer sult og metthet.
Mye karbohydrater påvirker blodsukkeret og insulinutskillelsen. Ustabilitet over tid har stor påvirkning på appetitten og konsekvensene kan være alvorlige.
Kosthold stabiliserer appetitt og hormoner. Nok proteiner og fett holder deg mett lenger. Råvarer fremfor prosessert mat gir næring som metter.
Hvordan vi former våre opplevelser påvirker appetitten. Stress skaper problemer for regulering av matinntaket.

Kilder

https://sml.snl.no/appetitt
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2386677/
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17212793
http://nhi.no/forside/kroppen-var/hormoner/insulin-og-fettmetabolismen-38732.html
http://fedon.no/tema/syndrom-x-og-insulinresistens/

Det innholdsfortegnelsen på maten ikke forteller deg!

Synes du at du får nok informasjon fra innholdsfortegnelsen og tabellen med næringsinnhold på emballasjen når du kjøper mat?

All behandlet mat skal være merket med innholdsfortegnelse og oversikt over næringsinnhold. Innholdsfortegnelsen er sortert slik at ingrediensene det er mest av står først og nedover til siste ingrediens som det er minst av. Mengden oppgis ikke, med mindre produsenten selv skriver det på etiketten. Og det er gjerne når de ønsker å fremheve noe. De vanligste allergener er merket med uthevet tekst.

Næringsinnholdet forteller noe om næringsstoffene. Protein, fett, og karbohydrater. Noen ganger også enkelte vitaminer og mineraler dersom det er en betydelig mengde.

En viktig ting som ikke nevnes er hvordan det er behandlet. Jo mer og hardere en råvare er behandlet desto mer strippet blir det for næringsstoffer. Fersk, næringsrik mat er viktig for helsen vår. Mesteparten av det som tilbys i de fleste matbutikker er langt fra ferskt, og ganske så næringsfattig. Næringsinnholdet i en rå vare er annerledes enn den samme varen bearbeidet. Mange av bearbeidingsprosessene er ganske tøffe. Det er ikke uvanlig at produktet er behandlet flere ganger, og at råvarene manipuleres ved å trekke fra og tilsette komponenter for å manipulere resultatet.

Noen ting er lurt å være mer obs på enn andre. Transfett laget av vegetabilske oljer er ett av de. I norge er det lov å selge mat med transfett, og selger er ikke pliktig å opplyse om dette. Står det delvis herdet/delvis hydrogenert olje eller fett er det mest sannsynlig transfett det er snakk om.

Raffinert, hvitt sukker er ett annet. Det har absolutt ingen annen næring enn energi. Det er overraskende mye sukker som er lurt inn i ulike produkter. Lettprodukter har som oftest erstattet fettet med mer sukker eller kunstige søtstoffer for å oppnå en smak som folk vil spise.

E stoffer tilsettes i de fleste produkter. Noen av disse er naturlige, men det er vanskelig å holde oversikt da det er så mange av de. E600-699 er en gruppe smaksforsterkere som tilsettes mat som er smakløs og som ikke har så godt rykte. Aspartam, E951, er et kunstig søtningsmiddel som er veldig kontroversielt fordi det er blandet forskningresultater om stoffet. Nitritt og nitrat, E249-251, er også omdiskuterte i forhold til skadeeffekter på helsen vår. E stoffer er nok et argument for å spise ferske råvarer og lage maten selv. Vi vet ennå ikke langtidseffektene av mange av E stoffene som ikke er naturlige for oss å få i oss. Du kan lese mer om E stoffer her: enummerguiden.no.

Grønnsaker og frukt har naturlig ikke innholdsfortegnelse, da de ikke er bearbeidet annet enn at de er plukket, pakket og sendt til butikken. Lurer du på hva grønnsakene inneholder er matvaretabellen.no et fint sted å sjekke.

Det går med mye tid og ressurser for å skape produkter som smaker bra og dermed selger bra. De fleste produsenter har nok ikke din helse i tankene ved utvikling av disse. Men det vi ser er at de følger trender, for å selge mer.

Konklusjon, spis fersk mat, næringsrik mat som er minst mulig bearbeidet og kortest mulig ingrediensliste.

Tre kjente skatter som venter på deg i skogen

Det er tida, bær og sopp plukkes fra norske skoger. Men visste du at skogen har så mye mer å by på? Jeg har vært ute å plukket, tre kjente skatter som du garantert vet hva er og hvor du kan finne.

Det enkleste er å tørke urtene og oppbevare de i en lufttett beholder. Jeg tørker de i ovnen, setter gradene på lavest mulig (vanlig er 40 eller 50), og har en tresleiv i døråpning slik at fukten slipper ut og temperaturen ikke blir for høy. Det tar litt tid, avhengig av hvor tykt lag du har, så følg med. Når alle bladene er helt tørre kan de knuses, da tar de mindre plass. Holder seg godt til neste runde med innhøsting.

Blader fra blåbærlyng og bringebærbusker, og blomstene fra røsslyng er fantastiske plantedeler som du kan dra nytte av som en del av ditt husapotek. Du visste bare ikke hvorfor. Men nå skal du høre..

Blåbærlyng

Bærene er godt kjent, bladene ikke like fullt. Både bær og blader høstes fra juni til september, tørkes og brukes i kommende sesonger.

En kopp te av blåbærblader har tidligere vært brukt ved diabetes på grunn av den blodsukkersenkende effekten. Den har også en antiseptisk virkning og kan drikkes ved betennelser i urinveiene, for eksempel blærekatarr.

Urteteen lages ved 1 ss tørkede blader til en stor kopp kokende vann. La det trekke i 5-10 minutter, gjerne med lokk.

Bladene inneholder garvestoffer, flavonglykosider, neomyrtillin, litt arbutin og hydrokinon, ganiske syrer og mye mangan.

Som med mye annet som har virkning på kroppen vår kan det bli for mye. Og for mye te av blåbærblader kan gi bivirkninger. Drikk aldri mer enn en til tre daglige kopper i tre uker av gangen. Bruk heller teen dagene det er behov, da er det ingen fare. Bærene kan ved overforbruk påvirke blodkoaguleringen, greit å vite dersom du bruker blodfortynnende medisiner. De kan også irritere tarmslimhinnene og virke avførende.

Bringbærblader

Mens du er ute å plukker bringebær, plukk med deg bladene også. Best er det å plukke bladene når de er nyutsprungne, for eksempel om våren. Men jeg har sett at det springer ut nye blader og busker godt ut i sommeren også.

I lang tid har bladene vært brukt for sine medisinske virkning. En enkel te av tørkede eller friske bringebær har mange virkeområder. Garvestoffene i bladene har sammentrekkende virkning og roer ned diaréplager. Den sammentrekkende virkningen er også kjent for å dempe kraftige menstruasjonsblødninger, og kan brukes ved feber, forkjølelse og influensa. Å gurgle te hjelper sår og betennelse i munn, hals og mandler. Te av bladene styrker slimhinnene.

I dag er bringbærblader kjent som et fødselsforberedende middel. Jeg husker selv at jeg var på helsekosten å kjøpte et dyrt tilskudd, men dette er jo lett tilgjengelig og gratis rett utenfor døren, hadde jeg bare visst. Bladenes avslappende, styrkende og sammentrekkende egenskaper er gunstig i svangerskapets siste tre måneder og fødsel. Musklene i livmor og underliv blir styrket og strammet, samtidig som den virker avslappende. Te av bringebærblader lindrer smerter ved fødsel og gjør sammentrekningene mer effektive. Teen stimulerer melkeproduksjon etter fødsel og letter restitueringen.

Te med bringbærblader lages av en liten håndfull friske eller tørkede blader og en halv liter vann. La det småkoke noen få minutter, og så trekke i 15 minutter. Drikk en kopp av teen to til tre ganger daglig.

Bladene inneholder garvestoffer, flavonglykosider, organiske syrer og vitamin c.

Det er ikke rapportert inn bivirking ved bruk av bringebærblader, men historien sier at det ikke skal brukes i svangerskapet foruten de siste tre månedene.

Røsslyng

Av røsslyngen er det hovedsakelig blomstene som brukes. Knip av av toppene med blomster når du høster inn. De tørker fort i romtemperatur, ferdig tørkede blomster faller lett fra stilken. Det gjør ingenting om litt av det grønne følger med. Lag en te med 1-2 ss røsslyngblomster i varmt vann. La det trekke i 10 minutter, gjerne med lokk. Sil vekk blomstene.

Urtete av røsslyngblomster er et gammelt triks mot urinveisinfeksjoner. Den er også fin ved prostataplager og nyre- eller blærestein. Urinveiene desinfiseres. Også ved diare, mage- og tarmkatarr er denne urteteen nyttig.

Røsslyng fjerner overflødig urinsyre i kroppen, og har i de senere år blitt brukt ved revmatiske smerter. Særlig Tyskland står i bresjen for dette, hvilket ikke er så overraskende, da landet er kjent for bruk av urtemedisin i tillegg til skolemedisin.

Planten har også søvndyssende egenskaper. Men ikke drikk for mye, da den kan virke litt urindrivende, som en del av gode egenskapene for urinveiene.

Røsslyng inneholder flavonglykosidene quercitrin og myrcitrin, arbutin, harpiks, organiske syrer, garvestoffer, kiselsyre, saponiner og karotin.

Det er heller ikke rapportert bivirkninger av røsslyngblomster i forhold til bruken som nevnes her, men den må ikke forveksles med klokkelyng.

Kilde:

Medisinplanter i Norge av Rolv Hjelmstad

Melkeintoleranse eller laktoseintoleranse?

Mange vet ikke forskjell på melkefritt og laktosefritt. Dette gjelder de hippeste restaurantene til små kiosker og parker. Rett og slett alle steder som serverer mat. Flere har hørt om laktosefritt og vet at det har noe med melken å gjøre, men ofte får jeg svaret når jeg spør om melkefritt, ‘ja, maten er laktosefri’.

Det er altså vesentlig forskjell på melkefritt og laktosefritt. Laktose er melkesukkeret og kan i en bearbeidingsprosess fjernes. Derav laktosefri melk og meieriprodukter. Dette er for de som ikke tåler laktose, men som kan drikke laktosefritt. Som med gluten, har laktose fått økende oppmerksomhet. Stadig flere har laktosefrie alternativer.

De som ikke tåler melkeproteinet, må derimot avstå helt fra melk og meieriprodukter. For noen er det så ille at de heller ikke tåler spor av melk. Denne gruppen må nok fortsatt vente for å bli tatt inn i varmen og tilbudt gode alternativer.

Da myndighetene gjorde om på regelverket mht opplysning om allergener trodde jeg det skulle komme mer fokus på å ha ulike tilbud, men vi har vært innom mange steder som har side opp og side ned med retter som alle inneholder melk. Alternativene er pommes frites og kanskje noen grønnsaker. Og i tillegg til at det er alternativet, sikler de forståelig nok på den deilig maten de andre rundt bordet får.

Jeg er opptatt av at gutten min ikke alltid skal ende på sisteplass når det gjelder hva han kan spise. Det finnes så mye mat som ikke inneholder melk, selv om inntrykket er annet på tur i Norge. Og derfor er det for meg heller ingen grunn til å stadig la han sitte med nødløsninger. Med noen erfaringer på hva som fungerer og ikke går det som regel ganske

Så, hvordan få en god opplevelse for alle når du har med melkeintoleranse å gjøre?

Har du med sultne barn å gjøre, eller voksne for øvrig, er det lurt å ha planen klar. Det er ikke tidspunktet for å gå fra sted til sted med hatten i hånden.
Asiatisk mat er alltid en slager smaksmessig og er sjeldent med melk.
Vet du hvor du skal kan du sjekke menyen online i forkant.
Det er lettere å få måltider uten melk på steder som lager maten fra bunnen av. Der det hovedsakelig er ferdigmat som varmes opp er det stort sett allergener i alt. I tillegg er det dårlig føde for kroppen. Don’t go there!
Noen ganger er den beste løsningen å raske med seg noe snadder fra en matbutikken og ha piknik.
Er du usikker, ha medbrakt. Sjekk turmaten her: http://www.helenesundby.no/category/oppskrifter/turmat/
Godt humør og positivitet er viktig! Alle gjør så godt de kan ut fra der de er. Og det er alltid hyggeligere å hjelpe en blid kunde, da strekker de seg alltid lenger. Sur og skuffa funker ikke, jeg har prøvd det også, og dagen blir liksom generelt dårligere;) Så ikke heng med geipen om du møter noen spørsmålstegn. Vær heller med på å opplyse og la de få en sjanse til hjelpe.

Har du gode tips, del de gjerne :-)

Derfor er proteiner til ALLE måltider viktig!

Sørg for nok protein til alle måltider. Også snacks og spising mellom måltidene bør inneholde noe protein. Det vedlikeholder og BYGGER MUSKELMASSE, holder deg mett lenger, bidrar til HORMONBALANSE, er viktig for IMMUNFORSVARET, gir ENERGI og viktige BYGGEKLOSSER for kroppen.

—

Protein er satt sammen av aminosyrer. Noen av disse er essensielle, hvilket betyr at vi ikke kan produsere de selv og må få de via kosten vår. Kvaliteten på proteinet betyr hvor mange forskjellige aminosyrer proteinkilden gir, og dermed kvaliteten på tilførsel av aminosyrer vi ikke produserer selv.

Animalske proteinkilder er mer sammensatt og dermed av høy kvalitet. Vegetabilske kilder er dårligere sammensatt og derfor dårligere kvalitet. Det krever mer kunnskap om hvordan kombinere vegetabilske kilder slik at en får i seg de nødvendige aminosyrene.

Det beste er å inkludere protein i alle måltider slik at kroppen for en jevn forsyning. På den måten sørger du for at kroppen alltid har viktige aminosyrer tilgjengelig for kroppen. Kroppen lagrer ikke aminosyrer selv, overskudd vil omdannes til sukker eller lagres som fett.

Protein gjør at måltidet blir mer mettende. Og kroppens sultsignaler utsettes. Dette sammen gjør at du holder deg lenger til neste måltid. Proteiner er viktig for alle celler i kroppen, immunforsvaret, enzym og hormon produksjon. For lite protein fører til tap av store og små muskler og styrke. Lite muskelmasse betyr lavere forbrenning, det er musklene som står for det meste av energiforbruket. Muskler er viktige i all slags aktivitet og beskytter organene.

Kroppens behov for protein varierer med en persons aktivitet og størrelse. En grei tommelfingerregel for å dekke det daglige behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Aktive mennesker, gravide og ammende trenger mer enn inaktive. Ekstra viktig å spise proteiner etter fysiske anstrengelser, kroppen trenger å bygge og vedlikeholde musklene som har vært i bruk.

Er du usikker på hvor mye protein de ulike kildene og råvarene har skal det stå i næringstabellen, eller du kan slå det opp på matvaretabellen.no. Det er lett å tro at en biff på 200 g har mer protein enn den i virkeligheten har. I tillegg er det mange som glemmer protein, eller spiser svært lite av det, til måltidene utenom middag. Noen eksempler på proteininnhold ser du under – alle eksemplene gjelder 100 g vare:

egg – 12,4 g
elg stek – 31 g
kyllingbryst – 25
storfe biff – 22 g
gresskarfrø – 30 g
gulost – 31 g
gelatinpulver 86 g
solsikkefrø og sesamfrø – 20 g
havre – 10 g
spirulina – 57 g

—

Hjemmelaget Nutella

I går kveld lagde jeg hjemmelaget nutella. Namnamnam! Denne har kokosblomstsukker som gir et hint av karamell.

Jeg har også laget en nugatti versjon med dadler som også er god om du vil teste. Den finner du her: Nøtte- og sjokoladepålegg (nugatti look-alike)

Vil du prøve er oppskriften enkel!

Hjemmelaget nutella

200 g hasselnøtter
1 dl kokosblomstsukker
2 ss kakao
1 ss kokosolje
en klype salt
0,5 dl vann
evt en klype vanilje
evt 1-2 ss lønnesirup

Hasselnøtter ristes i ovnen på 150ºC i 10-15 minutter. Legg nøttene i et klede eller kjøkkenhåndkle og gni de mot hverandre slik at det meste av skallene faller av. Skallet smaker bittert, men innafor om det henger litt igjen. Kjør alt i en blender eller kjøkkenmaskin med S blad til flytende konsistens, som nøttesmør. Dette tar noen minutter. Bruk en sleiv til å dytte ned det som fester seg på kantene.

Tilsett kokosblomstsukker, kakao, kokosolje og en klype salt. Kjør til alt er blandet.

Tilsett vann og kjør akkurat lenge nok til at det er godt blandet. Kjører du for lenge kan nutellaen skille seg. Det fikser du med litt kaldt vann. Rør sammen.

Vil du ha en enda søtere versjon, ha i lønnesirupen også.

Finito! Sååå godt!

Hjemmelaget fløteis på 1-2-3

Enklere fløteis skal du lete lenge etter. I oppskriften har jeg brukt en ismaskin, som er elsket her i hus, men du kan som med andre oppskrifter lage uten iskremmaskin. Hvordan ser du lenger ned i oppskriften.

Isen er nydelig sammen med bær eller bakte epler. Og har du sjokoladesaus eller karamellsaus, treffer du bonus.

Karamellsaus finner du her: Mandel karamell saus.

Og sjokoladesaus finner du her: Sjokoladefudgesaus.

Fløteis med vanilje

4 dl fløte
0,5 dl lønnesirup
1 ts tørket vanilje (pulver)

Bruk et desiliter-mål og mål opp fløte og lønnesirup sammen. Ha i tørket vanilje og rør godt. Bruk en visp om vaniljen klumper seg.

Ha blandingen i en ismaskin, og kjør til softis konsistens. Ha isen over i en beholder og sett den i fryseren. La den stå en times tid, så lager du iskuler også.

Hvis du ikke bruker iskremmaskin, har du blandingen i en beholder og setter den kaldt. Har du anledning til å røre et par, tre ganger før den stivner er det fint. Følg med til isen har konsistensen du vil ha.

Da er det bare å servere!

Hjemmelaget fløtevaniljeis med sjokoladesaus!