Kaldbrygget kaffe – årets sommerdille

Juli har vært ferietid og det har vært stille på bloggen. Det har vært familietid, sol og sommer. En av årets sommerdiller har definitivt vært kaldbrygget kaffe. Kaldbrygget hva? har vært responsen. Det som har tatt USA med storm, har ikke helt nådd ut i Norge. Men det tror jeg kun er et spørsmål om tid. Faktisk er det allerede noen kaffebarer i Oslo som har hevet seg på bølgen.

Så hva er kaldbrygget kaffe, lurer du. Det er rett og slett grovkvernet kaffe, eller kokmalt, som blandes med kaldt vann. Blandingen står i 12-18 timer i romtemperatur eller kjøleskap. Neste spørsmål er, hvorfor? Og hvorfor tar det så lang tid?

Kaldbrygget kaffe er rundere og søtere i smaken enn varmbrygget. Den friske og fruktige smaken fra kaffebønnene kommer bedre frem. En varm prosess av kaffen bidrar til en mer bitter smak fra oljer. Og iskaffe, som er vanlig varmbrygget kaffe med isbiter er ofte tilsatt søtning for å dempe denne bitterheten. En kaldbrygget kaffe oppbevares i kjøleskap og er allerede kald. Den trenger derfor ingen isbiter, og blir heller ikke utvannet.

Tiden det tar er selvfølgelig lenger. Men det er jo ikke slik at du står å venter ved siden av. Den kan lages dagen i forveien, og stå å trekke til morgenen etter. Veldig liten innsats. Lager du større volum, kan kaldbrygget kaffe oppbevares i kjøleskapet i en uke. Og da har du rask kaffe.

Det er absolutt verdt et forsøk, oppskriften er enkel og kommer her!

 

Kaldbrygget kaffe

  • 1 dl grovmalt kaffebønner eller ferdig kokmalt
  • 4 dl vann

Ha kaffe og vann i en glassbeholder og rør godt. Legg på lokk, så slipper du å søle om du skumper borti, og insektene slipper å fanges i drikken din.

La kaffeblandingen stå på benken eller i kjøleskapet. Jeg innbiller meg at smaken trekkes bedre ut i romtemperatur, men det er en lite empirisk begrunnet slutning, enn så lenge ihvertfall ;) Valget er der ihvertfall.

Etter 12-18 timer sender du kaffeblandingen gjennom et klede eller filter.

Hvis du synes kaffen er litt for sterk kan du blande ut med litt vann.

Oppbevares i kjøleskapet, hvor den holder seg en uke.

 

Kaldbrygget kaffe

Kaldbrygget kaffe med søt og rund avslutning.

Torsk med parmaskinke, hvitløk og rosmarin

Kjempedigg torsk med parmaskinke!

Lurer du på hva du skal ha til kan du velge og vrake, for dette passer til det aller meste. Denne gangen hadde vi søtpotet fries og agurk- og druesalat til.

Har du dårlig tid på ettermiddagen kan du klargjøre alt i forkant og la det stå i kjøleskapet til du slenger det inn i ovnen.

 

Torsk med parmaskinke (4 porsjoner)

  • 500 gr torsk eller annen hvit fisk
  • 4 store skiver parmaskinke
  • 2-3 ss klarnet smør
  • 2 fedd hvitløk
  • 1 stor kvast rosmarin

Skjær fisken i fire porsjonsstykker.

Kle fiskebitene med parmaskinke. En skive parma per fiskestykke.

Legg fiskestykkene i en ildfast form. Ha smør, finhakket hvitløk og rosmarin over fiskestykkene eller legg det ved siden av eller i mellom.

Stekes på 160ºC  til fiskestykkene er så vidt gjennomstekt. Ca 20 minutter. Men følg med så de ikke blir for mye stekt, da blir det fort tørt.

Namnam!

Torsk med parmaskinke, hvitløk og rosmarin

Enkel agurk og drue salat – passer til alt

Denne salaten er like genial som den er enkel. Kun få ingredienser og passer til det aller meste. Forfriskende agurk, søte druer og litt sterk purreløk er alt som skal til. Pluss litt god extra virgin olivenolje, maldonsalt og nykvernet pepper. Barn og voksne elsker denne!

 

Enkel agurk og drue salat

  • 1 agurk
  • 1-2 never røde druer
  • 5 cm purreløk
  • 2-3 ss extra virgin olivenolje
  • maldon salt og nykvernet pepper

 

Skjær agurken i terninger. Lag tynne strimler av purreløken. Skjær druene i to.

Bland i en bolle. Ha i en god olivenolje, kjør noen runder med pepperbøssen og knus et par rause klyper maldonsalt over. Bland godt og server!

Agurk og druesalat

Sjokolade- og peanøttruter – snop du kan spise hver dag!

Kjempegod godis du slenger sammen på veldig kort tid. Dette er typiske ingredienser jeg har liggende. Eventuelt bruker jeg andre nøtter istedenfor peanøtter. Bruker du ristet nøtter vil de bevare sin krønsj etter å ha kommet i den fuktige sjokoladen.

Denne sjokoladesnopen er sunn og en super hverdagskos. Helt perfekt spør du meg!

 

Sjokolade- og peanøttruter

  • 100 g 70% sjokolade
  • 4 ss kokosolje eller klarnet smør
  • 2 ss peanøttsmør
  • 0,5 ts kanel
  • 0,5 ts tørket vanilje pulver
  • en klype salt
  • evt 1 ss søtning (stevia, honning, lønnesirup)
  • 50 g peanøtter

Smelt sjokolade og kokosolje i vannbad. Tilsett peanøttsmør, kanel, vanilje og salt.

Hell blandingen i en passe form. Jeg liker silikonformer som bakverk ikke fester seg til. Alternativt kan du bruke bakepapir.

Ha over peanøtter til pynt. Hvis du avkjøler sjokoladen litt før du har i peanøttene vil de ikke synke så dypt.

Avkjøl til sjokoladen er helt stivnet. Skjær sjokoladen i ruter med en varm, tørr kniv. Da glir kniven lettere igjennom.

Nytes!

Mandel satay saus

Skal du ha en god saus til wok’en eller marinade til kjøttet er satay saus supergodt. Satay saus er allsidig og passer godt til grønnsaker, rødt skjøtt, fisk og skalldyr og kylling.

Satay tilhører thailands matkunst og er med peanøtter. Jeg har byttet ut peanøttene med mandler. Men smaken satt!

 

Mandel satay saus

  • 1,5 ss sesamolje
  • 2 ss mandelsmør – evt annet nøttesmør
  • 2 ss finhakket ingefær
  • 4 ss soyasaus eller tamari
  • 1 fedd hvitløk
  • 1 lime

Finhakk ingefær og hvitløk.

Bland sesamolje, mandelsmør, soyasaus og lime. Ha i ingefær og hvitløk.

Finito!

 

Mandel satay saus

 

 

Myke appelsin- og sjokoladekuler med knasende sjokoladetrekk

Kjempegode myke sjokoladekuler med appelsinsmak. Knasende sjokolade utenpå.

 

Appelsin- og sjokoladekuler med sjokoladetrekk 

  • 2,5 dl cashewnøtter
  • 10 dadler
  • 2 ss kakao
  • 0,5 ts vaniljepulver
  • 0,5 dl lyst mandelmel
  • 0,5 økologisk appelsin –  skall og saft

Legg cashewnøttene til bløt i et par timer. Det er mulig å hoppe over, men vil gjøre de mer kremete.

Kjør dadler og cashewnøtter til en jevn masse. Rasp av det orange skallet av appelsinen, tilsett dette i cashew og daddelblandingen og tilsett resten av ingrediensene. Kjør til en deig.

Form kuler av deigen. Det er letter om du lar deigen hvile kaldt en times tid først. Sett kulene kaldt.

 

Sjokoladetrekk

  • 0,5 dl kakaosmør
  • 2 ss kakao
  • 1 ss lønnesirup

Smelt kakaosmør og tilsett kakao og lønnesirup.

Bruk en gaffel og en skje til å trekke kulene med sjokolade, en og en. Sett de kaldt til sjokoladen har stivnet.

Og nyt!

 

Sjokolade og appelsinkuler med knasende sjokoladetrekk

Peppermynte og lakris te

En overraskende god kombinasjon, peppermynte og lakris, om du ikke allerede har prøvd det.

Urter er alltid spennende og har mange egenskaper. Og selv om urter virker på flere områder og virker godt, er det få urter som har bivirkninger. Under ser du litt om egenskapene til peppermynte og lakris, hvilket ikke er så rent lite.

Peppermynte er fordøyelsesfremmende, appetittvekkende, galledrivende, kvalmedempende, brekningshemmende, tarmgassdempende (karminativ), sammentrekkende, bedøvende, betennelseshemmende, antiseptisk, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, avkjølende, åreutvidende, smertestillende, krampeløsende, beroligende, slimløsende, urindrivende, svettedrivende, menstruasjonsregulerende, hostedempende og friskt rensende på hud og slimhinner. Psykisk oppløftende, avslappende og nervestyrkende.

Lakris er betennelseshemmende, krampeløsende, febersenkende, slimløsende, hostedempende, bløtgjørende og smørende på slimhinnene, binyrestyrkende, mildt avførende, urindrivende, bakteriehemmende, virushemmende, immunstyrkende, magesyredempende, sårhelende ved sår i mage og tolvfingertarm, gallestimulerende, kolesterolsenkende og allergidempende.

 

Peppermynte og lakris te

  • 1-2 kvister peppermynte
  • 0,5 ts lakrispulver
  • varmt vann

Ha det varme vannet i et stort glass og ha i peppermynte og lakris. La det trekke 5-10 minutter, gjerne med lokk.

Nytes♥

Peppermynte og lakris te

Kilde:

  • http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ment_pip.htm
  • http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/glyc_gla.htm

Fellesnevneren for dårlige beslutninger

Er det noen som har tatt dårlige beslutninger her? Jeg har definitivt gjort det. Mange ganger. I perioder har jeg virkelig vært fastlåst og tatt dårlige beslutninger tett i tett.

Det jeg oppdaget var at alle dårlige beslutninger har EN fellesnevner. Denne ene fellesnevneren gjelder UTEN UNNTAK og er enkel i sin funksjon. Alle dårlige beslutninger kommer fra en sinnstilstand som tildekker vår indre ro og visdom.

Mange er så vant med stress og ubehagelig følelser at de knapt gjenkjenner de som det. Fort kan de komme også. Og opplevelsen av at vonde følelser kommer fra ytre faktorer kan skape en nedadgående spiral følelsesmessig. At våre følelser skapes av ytre faktorer er en uskyldig misforståelse av hvordan opplevelsen faktisk oppstår. Den har aldri noe med ytre faktorer, uansett hvilke omstendigheter. Omstendighetene skjer på utsiden av oss, men selve opplevelsen av omstendighetene formes fra innsiden.

Vi gjør alltid så godt vi kan i øyeblikket. Også når vi er stresset, urolige eller har andre vonde opplevelser gjør vi det beste vi kan. Når det er overskyet er det vanskelig å se solen. Slik fungerer også mennesket, når vi er i tankerot og uro er det vanskelig å se gode valg.

Vår sinnstilstand i øyeblikket er det som avgjør kvaliteten på beslutningene. Å ta beslutninger ut fra indre ro og klarhet gir tilgang til enorm visdom. Kraftfull og utømmelig visdom du ikke visste du hadde. Dette er ikke en visdom du kan tilkalle, men som kommer til deg når du har oppriktig indre ro og klarhet. Fra denne tilstanden vil du se gode beslutninger fra der du er, men også se utfordringene helt annerledes. Mest sannsynlig ser du ikke utfordringen en gang. Fra dette stedet tar vi fantastiske beslutninger.

Sinnstilstanden skapes ferskt øyeblikk til øyeblikk av tankene våre. Har du en dårlig dag, en dårlig følelse, så er dette kun et resultat av våre egne tanker. Opplevelser skapes av oss og tar form via tanker og ord. Etter tanker og ord følger følelsene. Dette avgjør om vi tar gode eller dårlige beslutninger.

Det beste å gjøre når kvaliteten på tankene ikke er så god er å la de være. Ikke grave eller pirke i de, som bare vil forstørre følelsen og gjøre den mer intens. Det som er helt sikkert, er at på et tidspunkt vil de slippe, og du vil gå inn i andre tanker og følelser. Men nye tanker kommer ikke før du lar gamle passere.

Det er ikke et mål å være fri for ubehagelig og vonde opplevelser, for det vil ikke skje. Vonde og ubehagelige følelser er ikke annet enn et tegn på hvilke tanker i øyeblikket. Det skyldes ingen ytre faktor. Kun dine tanker. Alltid. Så vent med å ta beslutninger til de har passert og du er i en tilstand med klarhet og ro.

 

Saftig ovnsbakt laks med sennepssaus

Det er ekstra stas når alle rundt bordet digger maten, og denne slo an! Trikset er å ikke steke fisken for lenge slik at den blir tørr og kjedelig.

 

Saftig ovnsbakt laks

  • 600 g laks
  • 5 gulrøtter
  • 0,25 sellerirot
  • 0,25 kålrot
  • 2 fedd hvitløk
  • 1 dl vann
  • 2 ss klarnet smør
  • 4 skiver sitron
  • salt og nykvernet pepper
  • dill

 

Skjær gulrøtter, sellerirot og kålrot i passe biter. Legg grønnsakene, finhakket hvitløk, vann, smør, litt salt og pepper i en ildfast form og legg et lokk over. Stekes i ca 30 minutter i 180ºC, eller til rett før grønnsakene er møre.

Skjær laksen i fire porsjonstykker og legg de over grønnsakene. Hvis den ene siden av laksestykket er tynnere pleier jeg å brette det innunder resten av stykket for å få til en jevn størrelse og dermed jevn steking av fisken. Ha skiver av sitron over fiskestykkene og sett inn i ovnen igjen og stek til laksen er så vidt gjennomstekt, ca 10-15 minutter. Steketid avhenger av laksestykket, så følg gjerne litt med, og bruk en kniv for å sjekke et av fiskestykkene. Jeg synes laksen er bedre en smule understekt, men fortsatt saftig, enn for lenge slik at den blir tørr.

Pynt med dill og litt mer salt og nykvernet pepper før servering.

 

Sennepssaus

  • 1 ss dijonsennep
  • 0,5 sitron
  • 1-2 ts honning
  • 1-1,5 dl olivenolje
  • salt og nykvernet pepper

 

Bland sennep og sitron. Pisk inn oljen, gjerne litt av gangen, til den får en tykkere og kremet konsistens. Smak til med honning, salt og pepper. Nykvernet pepper smaker alltid best!

 

Saftig ovnsbakt laks med sennepssaus

Ovnsbakt gresskar med urter

Vil du ha litt variasjon på grønnsakene du spiser er gresskar en god kar. Den er sødmefull og deilig å ovnsbake. Baker du den med godt med smør, salt og pepper har du en av favorittene mine (jada, det er mange..). Like enkelt som det er godt!

Denne gangen brukte jeg rosmarin, men det er mange gode urter å bruke. Ta det du har tilgjengelig, enten det er ferskt eller tørket. Og er du usikker på om smakene passer sammen, prøv å parre de i hodet først. Men det går nok bra, ihvertfall om du bruker de tradisjonelle urtene vi er kjent med her i Norge.

Jeg er veldig glad i flaskegresskar. Siden de har et tynnere skall pleier jeg å la det være på. Men det er også mulig å bruke en potetskreller for å fjerne det. Andre typer gresskar har tykkere skall som det er greit å fjerne.

Lager du mye eller har rester igjen, er det kjempegodt i salaten, å dyppe i bløtkokt egg eller sammen noe annet snadder.

 

Bakt gresskar med urter

  • 1-2 små flaskegresskar
  • 2 ss klarnet smør
  • rosmarin
  • nykvernet pepper
  • saltflak

 

Vask flaskegresskaret og fjern eventuelt skallet. Skjær av skalken på toppen og bunnen. Skjær gresskaret i to og deretter i båter.

Bakes i ovnen i 180C i 30-45 minutter. Jeg liker de når de er gyldne og fått litt stekeskorpe. Yumyum!

Sennepsdressing

Fått helt dilla på denne sennepsdressingen. Super på salaten, men passer også godt sammen med ulike grønnsaker, fisk og kjøtt. Enkelt å slenge sammen!

 

Sennepsdressing

  • 1 ts dijonsennep
  • 2 ss sitronsaft
  • 0,5-1 dl olivenolje
  • nykvernet pepper
  • salt
  • evt 1 liten ts honning

 

Ha sennep og sitronsaft i en liten bolle og rør til sennepen er oppløst. Tilsett olivenoljen og rør til alt er blandet. Du kan eventuelt bruke en visp for at dressingen lettere skal samle seg.

Ha gjerne i litt honning om du vil ha dressingen litt søtere, men ikke nødvendig. Da bil den bare være litt mer syrlig.

Smak til med nykvernet pepper og salt.

 

Sennepsdressing

Helstekt kylling med appelsin og dijonsennep 

Klassisk helgemiddag. Mini elsker sennep og kan rett og slett ikke få nok. Denne retten var til ære for han. Sennepssmaken var ikke veldig fremtredende, så neste gang drar jeg kanskje på litt ekstra. Men uansett var det kjempegodt og godt mottatt:)

Helstekt kylling betyr alltid masse bein og kraftkoking. Jeg synes det er viktig å utnytte ressursene. I tillegg er kraft supermat, så kan egentlig ikke la muligheten passere. Så jeg samler ben som ryggraden jeg klippet av, skroget og ben som ikke er slikket rene (hehe) i en kjele. Så fyller jeg med kaldt vann og en klunk eddik. Dette får stå i 30 minutter før jeg sakte varmer opp til rett under kokepunktet. Så er det inn i ovnen på 90 grader. Her står det i ihvertfall en dag. Neste dag er gjerne suppe eller lignende så jeg får brukt kraften. Hvis ikke fyller jeg tomme glass med kraft og har i fryseren.


Helstekt kylling med appelsin og dijonsennep 

  • 1 hel øko/frittgående kylling
  • marinade – se oppskrift under
  • 5 gulrøtter
  • 1 rødløk
  • Et par kvaster rosmarin
  • ca 5 dl vann


Jeg klipper bort ryggraden på kyllingen og legger den som på bildet i en ildfast form.

Bland marinaden og gni inn kyllingen. Ekstra smak om du også får smurt under skinnet.

Ha gulrøtter, løk og rosmarin i formen, og legg gjerne noen under kyllingen for å heve den litt.

Hell vannet i formen.

Stekes på 160 grader i ca 1 time, kanskje 10-15 min ekstra om den ikke er gjennomstekt.

La kyllingen hvile 15-20 minutter før den skjæres opp og serveres.


Marinade

  • 0,5 appelsin
  • 1,5 ss dijonsennep
  • 2 fedd hvitløk
  • 0,5 ts salt
  • 0,5 nykvernet pepper

Skjær av skallet på appelsinen og kjør den i en blender. Eventuelt kan du bruke 0,5 dl appelsinjuice.

Finhakk hvitløken og ha det i en bolle sammen med alle ingrediensene. Bland godt.

 

Helstekt kylling med appelsin og dijonsennep

Sommer blomster du kan spise

Blomster er mer en bare pene i vasen, mange kan du også bruke som spiselig pynt på maten.

Ikke alle blomster og planter kan spises, så vær obs på at du kun velger å pynte med de som kan spises. Alt som legges på en tallerken og er satt frem som mat bør kunne spises.

Rett utenfor døren din er det mye å hente. Billig, nært og uten sprøytemidler. Ikke spis de som er dyrket i gartneriene, du vet ikke hva disse er sprøytet med. Hvis ikke de er økologiske da. Og dropp de som er i veikanten, de er gjerne mer forurenset.

Det er mye du kan gjøre med de, for eksempel lage syltetøy, gele, sirup, pynt til kaker, saft, drinker, saftis, i salater eller drikkevannet. De kan brukes ferske eller tørket. Og for den kreative er det enda flere alternativer. Blomster og kronblader gjør seg også veldig bra som bordpynt. Bruk blomster istedenfor kakepynt av sukker og kunstige farger.

Skulle du eller barna dine få i seg noe som dere ikke skal, kan finne en oversikt over planter og bær fra helsenorge.no her: https://helsenorge.no/giftinformasjon/tema-planter-og-bar. Eller du kan ringe giftinformasjons-telefonen som er døgnåpen, 22 59 13 00.

Jeg anbefaler alle, og i hvertfall i barnefamilier, å ha aktivt kull/ medisinsk kull tilgjengelig. Dette kullet binder seg til giftstoffene og tar de med seg ut av kroppen. Det er også supert ved omgangssyker. Kull skal ikke brukes jevnlig, da det også binder og bringer med seg viktige næringsstoffer.

Men ikke vær redd for å smake på alt det giftfrie vi omgir oss med i naturen, er du usikker er det sikkert noen i din omgangskrets du kan spørre, eller så finnes det kurs og fagfolk som kan kontaktes.

Her kommer en liste over trygge blomster du kan bruke. Dersom ikke noe annet er nevnt er det kronbladene det refereres til.

  • Løvetann – Blomstene egner seg til sirup, saft, te, lage juice av, ha i salaten, omeletten, suppa.
  • Syrin – Kan brukes som kakepynt, i drinker, lage gele og saft av. I olje for å lage dressing. Eller fryse i isbiter for å pimpe opp drikkevannet.
  • Roser – Fin kakepynt og bordpynt. Du kan bruke kronbladene ferske eller kandisere de. Eller lage rosevann, som er veldig anvendelig, også som kosmetikk. Eller rosegele.
  • Nellik – Som roser
  • Blomkarse – Som pynt eller i salaten.
  • Lavendel – Kan brukes i kaker og desserter, eller bruke tørket som krydder.
  • Stemorsblomst og fiol – Som pynt på det du vil, i drinker, salaten eller smoothien. Hele blomsten kan spises.
  • Jordbær – Kan brukes som pynt på for eksempel kaker eller i salater.
  • Ringblomst – Nok en pynteblomst, tørket eller fersk. De er også gode i te.
  • Blomster fra urter – Som pynt eller i ha de i salaten.

 

 

 

 

Kalsium og kroppen

Kroppen produserer ikke kalsium selv, og kostholdet er derfor viktig. Halvparten av kroppens mineraler er kalsium, med vekt på 1 – 1,4 kilo for en voksen.

Mesteparten av kroppens kalsium finner du i knokler og tenner. 700 mg kalsium omsettes daglig i skjelettet. Uten kalsium ville vi alle vært maneter. Resten av kalsiumet har andre vitale oppgaver som: viktig for muskelsammentrekningene, hjerterytmen, funksjonen til nervesystemet, for at blodet skal koagulere, immunforsvaret og bidrar til virkningen av flere hormoner.

En frisk kropp tilpasser kalsiumopptaket. I snitt er det 20-30 prosent av kalsiumet som forekommer i maten tas opp i kroppen. Opptaket varierer altså med hvor mye kalsium du har i kostholdet og andre faktorer som kan bidra til å hemme eller øke. Det er det lurt med jevn tilførsel slik at kroppen kan få det den trenger. Kroppens tilpasning er ekstra effektiv hos barn og unge, og avtar med økt alder. Hormonelle ubalanser kan også

Opptaket fra naturlige kilder og tilskudd er omtrent det samme. Tilskudd bør helst tas sammen med mat for best opptak, som med det meste av tilskudd.

 

Samspill med andre faktorer

Opptaket øker med vitamin D3, protein, laktose og syreholdige matvarer. Opptaket synker med for lite fosfor i maten, men de fleste får i seg mer enn nok fosfor via kostholdet. Andre elementer som hindrer opptaket er fytinsyre i korn, kaffe, for mye fett og protein, for lite magesyre, alkohol, stress, oksalater og fiber som binder det.

Magnesium er viktig ettersom det har en nær relasjon til kalsium og tilskudd av magnesium har i studier vist å øke bentettheten uten å gjøre endringer i inntak av kalsium. Tilstrekkelig magnesium og kalium begrenser utskillelsen av kalsium. Rikelig med grønnsaker og frukt er generelt gode kilder til magnesium og kalsium.

D vitamin henger som nevnt tett sammen med kalsium, og tilskudd av d vitamin alene er kjent for å øke bentettheten. Uten tilstrekkelig D vitamin får kroppen det vanskeligere med utnyttelsen av kalsiumet i kostholdet. Mangel på D vitamin er en vanlig årsak til lave nivåer av kalsium.

Vitamin K bidrar til å binde kalsium i skjelettet.

Lite magesyre kan hemme opptaket av kalsium. Mange opplever ubalanse i mengde magesyre, og til tross for hva mange tror, er for lite magesyre ofte årsaken til dette, ikke for mye.

Dersom du har en lidelse eller sykdom er det verdt å sjekke opp hvilket forhold tilstanden har til kalsium. Dette gjelder også medisinbruk som kan påvirke opptaket.

Grupper med særlig behov for kalsium og godt opptak

Særlig barn og ungdom trenger kalium for å legge et godt grunnlag for resten av livet. Men det stopper ikke her, vi alle trenger kalsium daglig.

Dersom du ikke spiser melkeprodukter (som er den vanligste kilden til kalsium i Norge) eller spiser lite er det greit å være bevisst på hvilke råvarer som bør inkluderes i kosten.

Gravide, ammende og kvinner i overgangsalderen har også særlige behov.

Kalsiummangel er ikke så lett å se fordi omsetningen av kalsium tar lang tid og er i samspill med flere faktorer. Anbefalt inntak i Norden er 800 mg daglig for en voksen person, og inntaket i snitt er enda høyere. På verdensbasis inntas det ca 500 mg daglig, noen steder så lite som 360 mg, med mindre benbrudd som følge av benskjørhet enn vi har i Norge. Benskjørhet har blitt direkte linket med kalsium, hvilket mest sannsynlig er langt i fra hele historien.

Kilder til kalsium

  • Kålfamilien, særlig brokkoli og grønnkål har en del lettopptakelig kalsium
  • Appelsin er en lettopptakelig kilde til kalsium
  • Chiafrø er rike på kalsium
  • Grønne grønnsaker i tillegg til brokkoli og grønnkål, er brennesle, løvetannblader, erter, kinakål, bok choy, tang og rosenkål
  • Sesamfrø, mandler, solsikkefrø, pistasj nøtter og bønner inneholder også mye kalsium
  • Fiken, aprikos, rips, nyper, rabarbra
  • Eggeplommer
  • Fet småfisk som sardiner og særlig fisk vi spiser med ben
  • Kakao/mørk sjokolade
  • Urter

Er du i faresone for å ikke få i deg nok kalsium er det mulig å ta tilskudd. Lurer du på hvor mye eller hvordan gi tilskudd til barn er det fint å ta kontakt med noen som kan veilede deg.

På matvaretabellen.no kan du filtrere søket hvis du huker kun av for kalsium. Da får du opp kalsiuminnhold fra mest til minst.

Andre viktige faktorer:

Fysisk aktivitet

Aktivitet er viktig for benmassen, og en inaktiv livsstil bidrar til tapt benmasse. Å være sengeliggende og immobil utgjør altså en reell fare for tapt benmasse. På den andre skalaen er idrettsfolk, som på grunn av aktivitet er større bentetthet. Regelmessig fysisk aktivitet fra barndommen gir økt benmasse i voksen alder, utsetter begynnende bentap og reduserer også tapet.

Aktivitet som innebærer belastning, som vekter, eller hopping og lignende er særdeles effektivt for å øke bentettheten. Men også gange hjelper ved at belastningen forflyttes fra side til side og dermed øker belastningen.

Sukker, røyk og alkohol

For mye sukker øker utskillelsen av kalsium, så nok en grunn til å holde seg unne. Røyken også bør du stumpe for å hindre tap av benmasse. Stort alkoholinntak er også skyldig i tap av kalsium fra skjelettet. Men disse tre faktorene var sikkert ingen bombe.

Kilder:

  • Den store boken om vitaminer og mineraler, Abram Hoffer og Andrew W. Saul
  • https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/kalsium
  • http://www.helsekostopplysningen.no/Innhold/Kost–Kosttilskudd/Vitamniner-og-mineraler/Mineraler-og-sporstoffer-/Kalsium-Ca-/
  • http://www.matvaretabellen.no

 

 

Ovnsbakte egg med bacon, aspargesbønner og rosmarin

Det er mange måter å tilberede egg på. I det siste har jeg fått dilla på ovnbakte egg. Det er enkelt, perfekt sammen med middagsrester fra dagen før, en salat eller andre grønnsaker du måtte ha for hånden.

Jeg bruker bacon fra http://grostadgris.no/grostad-gard/ fordi helse for meg og dyret er viktig i valg av råvarer. Det er sikkert flere produsenter med denne typen filosofi, uten at jeg kjenner noen akkurat nå. Helst vil jeg lage mitt eget bacon, men det utstyret har jeg ikke nå, men den tid kommer sikkert etterhvert. Enn så lenge blir det Grøstad sitt bacon. Kikker du innom linken ser du hvilke forhold de vokser opp under. Jeg mener vi må ta ansvar for hvilke ringvirkninger vi skaper i verden og ikke minst i oss selv. Og da må vi tenke på ting som hvilke råvarer og produsenter vi velger.

 

Ovnsbakte egg med bacon og aspargesbønner

  • 4 tynne skiver bacon
  • aspargesbønner
  • 1 ss smør
  • salt og nykvernet pepper
  • 2 egg
  • fersk rosmarin

 

Bruk en passe stor ildfast form. Legg baconskivene i bunn og legg noen aspargesbønner, smør, salt og nykvernet pepper over. Stekes i 10 minutter i 200ºC.

Ta ut formen og knekk to egg i. Stek ytterligere 8-10 minutter, eller til eggehviten så vidt er gjennomstekt og hvit. Jeg liker eggene best når plommen er flytende.

Finhakk fersk rosmarin og strø over sammen med litt mer salt og nykvernet pepper.

Da er eggene klar til servering.

 

Ovnsbakte egg med bacon, aspargesbønner og rosmarin

Ovnsbakte egg med bacon, aspargesbønner og rosmarin

Mandel- og urtebrød

Savner du loff av og til, og har lyst til å prøve noe som ikke magen skriker av i etterkant. Da er dette en oppskrift du kan prøve.

Ingrediensene i denne oppskriften er noe jeg alltid har tilgjengelig. Og på 45 minutter har du laget deig og stekt brødet.

Jeg bruker en liten brødform i silikon. Perfekt størrelse og slipper brødet uten smøring.

 

Mandel- og urtebrød

  • 3 ss linfrø
  • 5 dl mandelmel
  • 2 ss kokosmel
  • 0,5 ts salt
  • 0,5 ts natron
  • 1 ss eplesidereddik
  • 1 ss klarnet smør
  • 5 egg
  • 2 ss finhakket friske urter

 

Ha linfrø i en blender og kjør til grovt mel. Bland mandelmel, kokosmel, salt og natron sammen og ha i blenderen.

Knekk eggene i blenderen, og ha i eplesidereddik og smør i også. Kjør til alt er blandet.

Rør inn finhakket urter med en slikkepott. Ha deigen over i en liten brødform.

Stekes i 180ºC i 30-35 minutter.

Mandel- og urtebrød

Mandel- og urtebrød

Pesto med sesamfrø og pecorino

Digger pesto! Den intense og friske fargen, og den rike smaken.

Jeg har gjort noen endringer på den klassiske italienske pestoen. Jeg har byttet ut pinjekjerner med sesamfrø, fordi det var det jeg hadde OG fordi jeg elsker sesamfrø. Og enda viktigere byttet jeg ut parmesan med pecorino. Pecorino er også en italiensk ost med lange tradisjoner, faktisk helt tilbake til oldtiden. Smaksmessig ligner pecorino på parmesan, men er laget av sauemelk.

Melkefri variant, kutt ut osten. Det smaker likevel supergodt:)

Pesto passer til det meste, bare prøv! I tillegg er det næringsrik mat som du kan tillate deg å spise masse av. Bare å nyte!

 

Pesto med sesamfrø og pecorino 

  • en raus bukett fersk basilikum
  • 2 ss sesamfrø
  • 2 fedd hvitløk
  • 50 g pecorino
  • 1-1,5 dl olivenolje
  • 0,5 ts salt
  • en klype nykvernet pepper

 

Ha basilikum, sesamfrø, finhakket hvitløk, revet eller hakket pecorino, olivenolje i en kjøkkenmaskin og kjør til en jevn masse og passe konsistens. Smak til med salt og nykvernet pepper.

Holder seg noen dager kaldt, men kan også fryses ned.

Pesto med sesamfrø og pecorino

Fermentert ketchup 2

Det er sjelden jeg følger oppskrifter, også mine egne, og her er versjon 2 av den fermenterte ketchupen jeg har lagt ut tidligere. Du kan finne den HER.

Denne ketchupen er litt søtere i smaken og tilpasset det slik jeg syntes den var god denne gangen. Selv om den vil syrne og smake mindre søtt etterhvert som den fermenteres, vil det likevel være søtere smak på sluttproduktet sammenlignet med om når jeg bruker mindre søtning. Jeg har brukt honning, som i seg selv har gode virkestoffer for oss.

 

Fermentert ketchup 2

  • 3 glass økologisk tomatpuré (540 g totalt)
  • 3 ss honning
  • 2 ss eplesidereddik
  • 0,5-1 dl vannkefir – oppskrift finner du HER – kan sløyfes
  • 1 ts allehånde
  • 1 ts hvitløkspulver
  • 1 ts salt
  • 0,5 ts chilipulver

 

Bland alle ingrediensene. Vurder konsistensen i forhold til hvor mye vannkefir du tilsetter.

La ketchupen stå på benken i 1-3 dager. Du vil etterhvert se at det dannes luftbobler langs glasset. Smak deg frem til når du synes den er syrlig nok. Smak gjerne hver dag til du er fornøyd om du ikke har laget ketchup før.

Når ketchupen er syrlig nok setter du den til oppbevaring i kjøleskapet. Her holder den seg noen uker.

Er nysgjerrig på fermentert mat og drikke, og vil lære mer om fordelene og hvordan du kan lage dette selv, holder jeg kurs. Du kan sjekke kursoversikten min her: http://www.helenesundby.no/kurs-og-events/

Eller se her hvordan du kan få kurset til der du bor: http://www.helenesundby.no/kurs-fermentering-introduksjon/

 

Fermentert ketcup 2

Er det mulig å lage sunt sjokoladepålegg? Jada!

Er det mulig å lage et sunt sjokoladepålegg? Klart det! Dette sjokoladepålegget skiller seg fra produktene du finner i butikken av flere grunner.

  • Sukkerinnholdet – mat du lager selv har du full kontroll over. Oppskriften har mye mindre sukker enn det du kjøper. Denne er søtet med lønnesirup, men honning er også et godt alternativ. Og selv om begge disse er kilder til sukker har de også mer med seg. Så mindre sukker, og sukker med flere egenskaper er pluss. Men, jeg vil poengere at jeg ikke med dette anbefaler å bare spise dette, men heller å lage det av og til eller ved spesielle anledninger. Kroppen din vil ha så mye bedre av å spise dette fremfor det som står i butikkhyllene.
  • Kokosolje – energibombe som både gir raskt energi og bidrar til stabilt blodsukker. Kokosoljen er kjent for å ha vanvittig mange bra egenskaper. Vær obs på å velge en kaldpresset, varmebehandling og hard raffinering bevarer ikke alle egenskapene og viser seg (generelt) å være vanskeligere for kroppen å takle.
  • Nøttesmør – enkelt å lage selv (oppskrift finner du HER) og er næringsrikt med både sunne fettsyrer og vitaminer og mineraler.
  • Smør – gode gamle smøret som dessverre fikk et dårlig rykte noen tiår. Heldigvis er myten avkreftet og mettet fett i seg selv er ikke farlig. Et kosthold med varierte kilder til fettsyrer er sunt og godt. Hjelper deg å holde blodsukkeret stabilt og er næringsrikt. Velg gjerne økologisk eller gressforet som er mer næringsrikt, og særlig omega 3 trekkes frem her.
  • Kakao – er du som meg elsker du sjokolade. Kakaopulver har en del fiber, og velger du en råbehandlet type får du også med mye antioksidanter, magnesium og også jern.

Har jeg søtsug tar jeg gjerne en skje med dette :-)

 

Sjokoladepålegg

  • 2 ss kokosolje
  • 1 ss klarnet smør
  • 1,5 ss lønnesirup
  • 1 ss mandelsmør eller annet nøttesmør
  • 2 ss kakaopulver
  • en klype vaniljepulver

Smelt kokosolje og smør forsiktig i en liten kjele. Ta kjelen til side og ha i mandelsmør og lønnesirup, rør godt.

Tilsett kakao og vanilje.

La sjokoladepålegget kjøle seg ned enten på kjøkkenbenken eller kaldt. Men holder seg smøremykt i romtemperatur.

Takk til Melissa for inspirasjon – http://www.melissaspania.no/sjokoladepalegg/

 Sunt sjokoladepålegg

Fermentert løk

Deilig fermentert løk som er kjempegodt som tilbehør til alle typer måltider.

 

Fermentert løk

  • 3 små løk
  • 1 ss salt
  • 5 dl vann
  • eventuelt 2 ss vannkefir eller kombucha (eller saft fra andre fermenterte grønnsaker)

 

Bland vann og salt slik at saltet løses opp. Bland i den fermenterte saften.

Skjær løkene i tynne skiver og ha i et glass. Press løken godt ned i glasset.

Hell vannet med salt og fermenteringssaft over løken til løken er godt dekket. Det er viktig at løken er helt dekket med væsken. Hvis den er litt kranglete kan du bruke et salatblad/kålblad eller lignende som lokk over løken og sette i et lite glass/shotglass for å holde det hele nede. Ha på lokket. Hvis lokket du bruker er lufttett kan det være greit å åpne ved et par anledninger for å slippe ut gass som dannes naturlig ved fermenteringsprosessen.

La løken fermentere på kjøkkenbenken i 3-7 dager. Det skal boble underveis og  smake syrnet av løken. Ta gjerne noen smaksprøver underveis for å finne ut hvor lang fermenteringstid og dermed fermenteringssmak du foretrekker.

Når løken er ferdig fermentert etter din smak setter du den kaldt. Det vil bremse fermenteringsprosessen kraftig og gjøre at løken holder seg godt.

 

Er nysgjerrig på fermentert mat og drikke, og vil lære mer om fordelene og hvordan du kan lage dette selv, holder jeg kurs. Du kan sjekke kursoversikten min her: http://www.helenesundby.no/kurs-og-events/

Eller se her hvordan du kan få kurset til der du bor: http://www.helenesundby.no/kurs-fermentering-introduksjon/

 

Fermentert løk