Vi har allerede hatt mange år med frykt for fett, la oss ikke gjøre det samme med karbohydrater. Karbohydrater har på samme måte som fett vært en viktig komponent i kosten til mennesket i lang lang tid. Fett er essensielt for oss, det er ikke karbohydrater. Men det betyr ikke at kroppen ikke kan ha godt av karbohydrater. Ikke alle karbohydrater er like bra. Det er greit å vite hva som tjener deg godt, og hva som ikke gjør det.

Karbohydrater er kjeder med sukkermolekyler, fra en (raske karbohydrater) til mange (komplekse karbohydrater) molekyler. Og fiber er karbohydrater som kroppen ikke bryter ned og dermed ikke gir energi. Derimot er fiber viktig for å rense tarmene og gi mat til viktige bakterier som er våre støttespillere.

Velg mat av kvalitet. Det gjelder også karbohydratene. Dropp behandlede råvarer og produkter og hold deg til hele og rene råvarer som er ferskt. Jo ferskere, desto bedre. Spis variert og mye grønnsaker.

Næringstetthet er også en ting. Hvis du fyller opp kroppen med mye raske karbohydrater som er ren energi i form av karbohydrater og lite annet. Sukker (ekstra ille med det raffinerte med null næring annet enn energi), mel (hvitt mel er meget næringsfattig) som i form av brød, pasta, pizza, boller, pølsebrød osv, ris (hvit ris) og hvite poteter (som ikke regnes som en grønnsak ettersom den er full av stivelse og ikke så mye annet) Første bud er å bytte til grove varianter om du synes dette var mye å kutte på en gang.

Karbohydrater fra grønnsaker og bær er også fulle av nyttige næringsstoffer som hjelper kroppen å omsette de og gir kroppen næring som den trenger. Du kan spise nærmest ubegrenset med grønnsaker som ikke hovedsakelig er stivelse. Det er ikke et problem at folk må kutte ned på grønnsakene, nettopp fordi de etterlater ikke kroppen i ubalanser i form av stadig sug etter noe.

Frukt, særlig de med mye fruktsukker, og naturlig sukkerkilder som tørket frukt (styr unna tørket frukt som er rullet i ekstra sukker), honning, lønnesirup og lignende er også gode kilder i begrenset inntak. Men også disse har en mye større kompleksitet i seg enn næringsfattige karbohydrater.

Næringsopptaket fra karbohydratkilder som korn, belgfrukter, nøtter og frø kan være for mange vanskelig å fordøye og for kroppen å ta opp næringen. Det hjelper å bløtlegge og bruke surdeigsstarter for hjemmelaget brød. Disse er lettere fordøyelig og gjort næringsstoffene lettere opptakelig. Et annet alternativ er spiring, da lar du nøtter, frø, korn og lignende spire i sin naturlige form. Resultatet er næringstette vekster.

Har du symptomer på intoleranse, listen er lang, så er det verdt å kutte ut korn fra kosten for å se om du blir bedre. Sjansen er at du vil få et bedre liv uten.

Toleransegrensen er den viktigste nøkkelen å bli kjent med for din helse i sammenheng med karbohydrater. Ekstra viktig om du er overvektig eller har insulinproblemer. Hvor mye karbohydrater er din grense for å holde kroppen i balanse. Lavkarbo har gitt tilbake helsen til mange, men ikke alle opplever å fungere på lavkarbo. Men de fleste får i seg altfor mye karbohydrater i forhold til hva kroppen trenger, og høykarbo er ikke noe jeg vil anbefale. Så det er verdt å observere reaksjonene kroppen har på det du putter i deg. Og du vil på alle måter ha godt av å bli kjent med kroppen din og signalene den sender. For den sender mange hint som du kanskje overser. Og hvis du kutter kraftig ned på brød, korn, ris, pasta, poteter og så videre, er du allerede langt på vei. Vanskeligere er det ikke.

Oppsummert er kvalitet, næringstetthet, næringsopptak og toleransegrense viktig å ta hensyn til når du velger dine karbohydrater. Da vil karbohydrater være dine venner.

Men husk, lytt til din kropp og hva som faktisk fungerer for deg. Vi er alle unike, noe som fungerer for en fungerer ikke for en annen. Og disse rådene er veiledende. Når du er godt kjent med kroppen din og opplever kropp og sinn i balanse, da har du en helse som er god for deg.

♥

Den stadig økende mengden forskning rundt sukker taler i én retning. Sukker er ikke din venn! Bevisene blir stadig tyngre, og listen med sykdommer og lidelser koblet mot sukker blir stadig lengre. 

Hvorfor hører vi ikke noe om dette? Det er mye penger og politikk på spill. Det som skjer i kulissene rundt i sukkerindustrien minner veldig om prosessen rundt tobakksindustrien. Og heldigvis føler jeg meg sikker på at det etterhvert er mange nok bevisste i sine valg til at det endrer markedet. 

Fettfrykten som oppsto på 50-tallet viste seg i tillegg til å være feil, en dramatisk økning i sukkerinntaket. Fettfri produkter ble fylt opp med sukker og stivelse av billigste sort. 

Å redusere sukkerinntaket vil gjøre blodsukkeret en tjeneste. Det vil bidra til et mer stabilt blodsukker. I tillegg til at blodsukkeret har mye å si for din hverdag i form av humør og motivasjon, så er effekten over tid essensiell for generelt god helse. Blodsukkerstabilitet er superviktig og vi trenger å løfte kunnskapen om dette. For det er et valg! Hvilket er en god ting. Det er et helsevalg og en livsinvestering. 

Med noen enkle tips kan du fjerne store deler av sukkeret fra kosten. 

• Lag mat fra bunnen med råvarer. Unngå produkter. 
• Ikke drikk sukkerdrikker. Det inkluderer juice. Juice er en fruktose bombe, som er en av de verste sukkertypene. Den går rett til leveren, og kun leveren, for nedbryting. Brus er på samme måte. 
• Frukt er godt, men spis mer grønnsaker enn frukt. 
• Kutt kraftig på kornprodukter (brød, pasta, ris osv) og stivelsesrike råvarer som poteter. Erstatt med grønnsaker og fett. 
• Vær kritisk, les innholdsfortegnelsen. Still krav til kvalitet. 
• Husk at sukkersmak er vanedannende. Det vil si at etterhvert som en blir vant med lite sukker, opplever du søtsmaken i der du kanskje ikke kjente søtsmak før. Og det som smakte godt før blir kvalmende søtt.