Jeg deltok på et webinar med den svenske suksesscoachen Anders Haglund for ikke lenge siden. Han jobber innen samme retning som meg, og jeg synes han har en enkel måte å forklare hvordan prinsippene om livet er i spill.  Webinaret handlet om hvordan prestere bedre, tittelen var: The Keys to Performance Excellence. En tredjedel av Anders’ kunder er toppidrettsutøvere. Men det han peker mot gjelder alle som ønsker å lære seg noe nytt eller skape endringer i livet. Tenkte jeg kunne dele noen tanker som dukket opp hos meg etter webinaret.

Jeg begynner med å gjøre et skille mellom å prestere og føle seg bra. Vi øver og repiterer for å bli bedre på det vi øver på, ikke for å føle oss bra. Selvfølgelig kan det gjøre deg glad og fornøyd, men det er fordi du har en ide om at det gjør deg glad og fornøyd. Det er altså ingen automatikk i at du vil føle deg bra når du presterer. Hvis du har mistet gnisten og du er frustrert, da vil også prestasjonen din dale. Så fort det føles anstrengt psykisk kan du slå deg til ro med at du er på et dødt spor. Men ikke la anstrengtheten (mulig jeg lager nye ord nå..:) ) bli til en ny analyse. Å slå seg til ro med dødt spor mener jeg la det ligge og se i en annen retning. Ikke bruk mer tid på det. La det tilhøre en del av fortiden og vær avslappet med det.

Føle seg bra kan du gjøre når som helst og uten grunn. Det har altså ingenting med prestasjon å gjøre. Jeg skrev litt om å ha det bra der du er nå i dette innlegget om du vil lese mer om det: Hvordan ha det bra NÅ.

Men skal du prestere, altså lære deg noe nytt eller gjøre noe annerledes eller bedre, så finnes det en enkelhet rundt dette. Det kan være hva som helst. Og hva vi anser som en prestasjon er jo også individuelt. Med andre ord, vi skaper selv det vi ønsker oss i fremtiden.

Så hva er nøkkelen til å prestere? Det er altså enklere enn du tror å få til det du vil. Men vi gjør det komplisert med tanker om prestasjoner. Mange tanker om hva som skal gjøres, hvordan, hva som skal huskes. Som barn er vi født til å prestere, uten å lage et nummer ut av det. For hver nye ting som skal læres – hvilket er enormt mye hvis vi tenker på utviklingen fra et spedbarn til en voksen – så gjør barnet ALLTID så godt det kan og har ingen tvil og usikkerhet om prestasjonene. På samme måte er det med dyr, de gjør det de skal gjøre for å utvikle seg uten å tenke så mye på det.

Når vi er umotiverte er det gull å se at opplevelsen kommer fra oss selv, og ikke fra utsiden. På den måten får vi en sjanse til å se at om vi handler på umotiverte og negative tanker som er i øyeblikket kan det være destruktivt for dine prestasjoner og oppnåelser. Kanskje ender det med en nedadgående spiral og i motsatt retning av det du ønsker å oppnå.

En vanlig misforståelse er at jo mer vi styrer og ordner, desto mer berettiget er vi til fremgang. Og dersom fremgang og suksess kommer uanstrengt er det et lykketreff. Dette er en misforståelse fordi det er når vi får en mer avslappet holdning og er oss selv vi gir vårt største potensiale en sjanse til å komme frem. Vi vil være åpne for nye perspektiver og nye ideer. Og med nye ideer kommer nye løsninger.

Så hvordan oppnå gode resultater – vær som et barn. Legg bort overanalysen og ha full tillit til at du at har alt du trenger for å lære deg det du ønsker. Det er kun et spørsmål om tid før du er der. Vær deg selv, vær leken, vær avslappet og uhøytidelig, kast deg ut i det, gjør ditt beste der du er i dag, og ha det barnlig moro – da strever du mindre og presterer bedre.

En baby har mange stadier før den går, uten å tenke mer over det. Utviklingen skjer i en naturlig prosess.

Jeg leste en artikkel som nevnte blind enighet. Og det fikk meg tilbake til hvordan jeg tenkte om samspill mellom mennesker før. Ofte søkte jeg etter en gruppeenighet så fort jeg var med en eller flere. Dette som en del av det sosiale spillet. Jeg tenkte at enighet skapte ro og fred, venner og gode relasjoner, samhold og fellesskap. Enighet var viktig. Og der jeg ikke var opplevde enighet gikk jeg raskt i forsvar av mine tanker om ulike ting. Tross alt trodde jeg veldig sterkt på mine tanker og meninger. Det har jeg alltid gjort og sett på som en av mine styrker. Jeg ser mye av dette rundt meg, blant familie, venner, politikere og andre omgivelser. Ofte er vi enige og har automatisk mer respekt for hverandre, eller så kan vi være uenige og ikke komme så godt overens og kanskje også respektløse og avfeiende.

Slik trenger det ikke være. Hva om vi levde i en verden hvor det fortsatt var lov å ha sine meninger, men vi ikke ble så skremt hvis noen utfordret de. At vi ikke automatisk gikk til forsvar for å beskytte vår ære. Det er nesten rart å si, men jeg har ofte tatt meg i å forsvare noe jeg faktisk ikke er enig i eller si noe jeg ikke mener som en del av forsvaret mitt. Og det fordi jeg ikke har rukket å tenke ut en strategi. Har ikke rukket å tenke ut hva som er rett eller galt, om jeg er for eller imot. Egentlig litt komisk når jeg ser tilbake på det, selv om det føltes som blodalvor da.

Men når vi er trygge på oss selv og tør å lytte til andre med et åpent og tomt sinn opplever vi noe annet. Vi hører noe annet og ser noe annet. Det dukker andre tanker opp i oss. Her snakker vi fra hjertet. Dette er å enkelt kontra å holde styr på ære, forsvar og oppgjorte meninger og mange andre tanker.

Mange lever i misforståelsen om at vi har tatt permanent form. Selv gjorde jeg det mye før og det hender jeg gjør det fortsatt. Vi tror vi er våre meninger, personlighet, øyeblikkets tanker, handlinger, diagnoser, det andre forteller oss at vi er eller andre omgivelser/konsepter vi skaper. Men det er feil. Ingen av disse tingene er konstante. Vi er det vi tror vi er i øyeblikket. Å se det gjør det enkelt å slippe jerngrepet om alle disse tingene. Når vi ikke bruker energien på å tviholde men er åpne for å lytte til oss selv og omgivelsene våres vil vi automatisk bli mer dynamiske, vi flyter bedre gjennom livet. Det er ikke så farlig om vi er uenige heller. Det er en styrke for deg, meg og samfunnet at vi er ulike.

Og det er nettopp det vi er, vi er alle helt unike.

Denne posten handler om hvordan løse problemer, eller utfordringer om du vil. Uansett hva du kaller det er det i ditt hode de tar form. Løsningen på dine utfordringer sitter du alltid med selv, men det er måten du ser de som er avgjørende for om du finner de. Best av alt, dette er så enkelt og tilgjengelig for alle som har et reelt ønske om å løse utfordringer de har. Best av alt, dette gjelder både små, trivielle utfordringer og større livsendrende utfordringer.

Jeg har notert meg to kloke sitater om problemløsing. Det første er Albert Einsteins «You can’t solve a problem on the same level it was created, you have to rise above it to the next level». Dette er så inderlig sant. Har du et problem, altså noe du står fast med og du opplever som problematisk, er du nødt til å få nye ferske tanker eller ideer for å kunne løse det.

Og da kommer jeg til sitat nummer to, fra selveste Kaptein Jack Sparrows «The problem is not the problem. The problem is your attitude about the problem.» Få et annet perspektiv og du vil se noe nytt. Når du ser noe nytt vil løsningen åpenbare seg, enkelt og greit.

Skeptisk? Vi har en tendens til å gjøre ting mer komplisert enn de faktisk trenger å være. Men om du tar deg tid til å lese dette uten å samtidig tenke på noe annet, at du leser uten å dømme den ene eller andre veien og tar med deg dette til neste problem, er jeg sikker på at du også kan se problemet fra en annen vinkel som gir deg ny innsikt til hvordan du kan løse det.

Hender det at du tenker at når du oppnår noe da vil følelsene dine endre seg? Før tenkte jeg ofte på denne måten. Når ferien starter da kan jeg slappe av, når alle eksamenene er fullført da kan livet fortsette eller når jeg har fått meg kjæreste da blir jeg lykkelig. Dette er bare noen av de mange eksemplene jeg stadig brukte for å distansere meg, helt uskyldig, fra å faktisk ha det bra, her og nå. Jeg tenkte også motsatt, at om jeg mistet noe eller ytre omstendigheter endret seg på en eller annen måte var sjansen der for at jeg ikke hadde det så bra. For eksempel tenkte jeg at hvis jeg får dårlige karakterer da kommer jeg til å få det kjipt, eller hvis jeg mister kjæresten min da raser verden sammen, eller hvis jeg er blakk da er livet en nedtur.

Jeg trodde at ytre omstendigheter var direkte årsak til hvordan jeg hadde det. Men uansett hva som skjer på utsiden former vi opplevelsen på innsiden. Vi er selv kunsteren som maler lerretet.

Jeg skjønte ikke at alle disse tankene om tok meg bort fra å leve nå, å ha det bra nå. At alt jeg trengte var å forstå at vi skaper vår opplevelse fra tankene våre. Nå er dette så logisk, og jeg forstår hvorfor det er så mange misforståelser og uenigheter mellom oss mennesker. For alle skaper sin helt unike opplevelse og unike liv. Vi lever faktisk i hver vår verden. Da er det ikke rart at vi misforstår hverandre. Så selv om jeg synes penger er supert og kjæreste er kos, så er det ikke det som avgjør om jeg har det bra. Det er mine tanker som avgjør hvordan jeg har det. Og da kan jeg faktisk starte med å ha det bra nå med en gang. Livet er en reise, ser du kun mot noen få øyeblikk går du glipp av alt det andre.

Livet går fortsatt opp og ned, slik er den menneskelige opplevelsen. Vi har ikke så mye kontroll som vi kanskje tror. Men friheten i å vite at jeg kan ha det bra nå er helt super. Og når jeg ikke har det så bra, vet jeg at det går over helt av seg selv, hvis jeg lar det. Jeg trenger ikke gjøre noe. Dette gir en helt annen opplevelse av livet enn troen på at ytre omgivelser kan gi deg noe. Det er klart du blir glad om du får toppkarakter på eksamen, eller du møter drømmemannen, eller du henger med de beste venner. Men du kan også ha det bra mellom disse opplevelsene.

Du kan ha det bra helt uten grunn♥

«Man cannot discover new oceans unless he has the courage to lose sight of shore» – et sitat fra den franske forfatteren Andre Gide. Sitatet traff meg midt i hjertet, for det er jo nettopp det at for å oppleve noe nytt må vi se noe nytt. Den friheten og gleden det er å oppleve noe nytt, noe ferskt som gir ny innsikt og en helt ny forståelse av noe.

Og slik er vårt indre. For å skape en annen opplevelse enn den vi har nå må vi se noe nytt. Å se noe nytt gjør du når du slipper det du tror er kontroll, men som faktisk er begrensninger. Hvis du ikke har sett det tidligere men gjør det nå, at kontroll er begrensning, så gir det en helt annen opplevelse. Det gir en helt annen følelse med et slikt perspektiv.

I tillegg skjer det så utrolig mye rundt oss som vi kun ser om vi er åpne for det. Slik er det alltid. Vi som mennesker og våre omgivelser har kun det potensiale vi ser. Uansett om du har all verdens penger, eller du er verdensmester i fotball, så kan du ikke lære noe nytt eller erfare noe nytt om du ikke ser det eller åpen for at uforutsette muligheter vil komme til deg.

Det fantastiske er at muligheten for å en ny innsikt, en ny idé, et nytt perspektiv kun er én tanke unna. Det eneste vi trenger å gjøre er å være åpne og ikke stresse med det. Eller som den herlige bjørnen Baloo i Jungelboken sier – Ta livet som det faller seg!
  
 

Vår opplevelse skapes ut fra tankene våre. De ekte tankene våre, de tankene vi tror på. De tankene skaper våre følelser og vår opplevelse av både vår indre verden og den verden som er på utsiden av oss.

Og fra tankene våre kommer forventningene. Forventninger til oss selv, til andre og det vi tror er andres forventninger til oss. Har du tenkt over hva disse forventningene gjør med din opplevelse i øyeblikket? Forventninger er alt fra de små innøvde tankene til de større som er lengst frem i bevisstheten og virker veldig viktige akkurat nå.

Forventninger er en potensiell togkræsj. Har du lagt merke til hva som skjer med deg når forventningene ikke innfris? Uansett om det er til deg selv, andre eller det dine tanker om andres forventninger til deg?

Forventningers natur er at vi i forkant har sett for oss hva vi ønsker i fremtiden. De gir lite slingringsmonn. Det er fort gjort å gå glipp av alt det fantastiske som kan skje med et åpent sinn. Forventninger har to vanlige utfall: a) forventingene innfris og vi tenker ikke noe mer over det fordi vi allerede har tatt det for gitt, eller b) forventningene innfris ikke og vi får en dårlig opplevelse (fra småe til store ubehageligheter) og tankene begynner å surre. B scenariet får oss ofte i dårlig humør og/eller begrenser oss veldig.

Så hva med å kutte godt ned på forventninger. Ville ikke livet vært litt bedre her og nå hvis vi kunne gledes over spontan kreativitet og flyt istedenfor regler og regime over ting vi faktisk ikke har så stor kontroll over som vi tror. Det eneste som trengs for å gjøre dette er å bli bevisst på hvordan det er tanker som skape forventninger. Det er dine tanker som er nøkkelen. Tankene som kommer til oss blir farget av vår bevissthet og gir oss deretter en opplevelse. Er du i dårlig humør er det sjelden de gode tankene dukker opp og omvent. Og noen ganger er det lett å leve uten forventninger mens andre ganger har vi skapt forventninger som virker så viktige at vi ikke ser noe annet. Det er bare sånn vi er. Men alt som trengs er å vite at det starter med en tanke.

Carpe diem!

Stress er skadelig. Mye forskning ligger til grunn for konklusjonen og stadig mer føyer seg etter i rekken.

Lytt til kroppen din, den sender signaler du bør ta på alvor. Har du fysiske plager som stiv nakke, vond rygg, uro i kroppen og vondt i hodet kan det være signaler om at kroppen din ikke er på topp. Andre ting som hukommelsesproblemer, problemer med konsentrasjon, svimmelhet og utmattelse er andre tegn. Dette er noen av signalene kroppen sender, men du er ekspert på din kropp, så bli enda bedre kjent med den ved å lytte til den.

Hvordan redusere stress?

Tanker er faktisk årsaken til stress, og vi som mennesker tror så blindt på de noen ganger. Det er altså dine tanker som avgjør om de ytre faktorene stresser deg. Det er slik vi mennesker er og det er veldig uskyldig. Men når vi ser dette, ser koblingen mellom tanker og opplevelsen, så slipper de vonde stressende tankene lettere. Det er da du klarer å se omgivelsene fra andre perspektiver som gir en helt annen opplevelse.

Ro ned!  Ha tillit! Det er da du gir deg selv rom for refleksjoner. Ha tillit til at du har det du trenger for å gjøre det du skal gjøre. Tillit til at alt faller på plass når det skal. Lev i kjærlighet til deg selv og de rundt deg. Alle mennesker handler ut fra egne tanker og prosesser selv om vi våre liv flettes sammen i form av relasjoner. Relasjoner hjemme, på jobben, i butikken og så videre. Men det er fortsatt dine tanker som skaper din verden, og ditt stress! La hodet bli klar som en skyfri himmel. Skyer som kommer går videre av seg selv.

Så oppsummert – ro ned♥

La hodet bli klar som en skyfri himmel. Skyer som kommer går videre av seg selv.

I mange år har jeg tenkt at livet handler om kontroll. Kontroll er selvbeherskelse, og selvbeherskelse får deg steder og skaper det livet du vil ha. I det siste året har jeg sett noe helt annet.

Ting lander som det skal. Vi kan skape begreper som gir oss en sterk opplevelse av kontroll. Hvis jeg ikke spiser den sjokoladen, da har jeg kontroll. Eller om jeg får toppkarakterer er jeg mer verdt. Hvis jeg holder ut med joggingen i 60 minutter har jeg klart det. Alt dette er våre oppfinnelser. Men det er ikke galt i å gjøre alt dette, men når vi gjør det for å kontrollere følelser da blir ikke resultatet som ønsket. Når du gjør det du faktisk vil, når du følger og har tillit til din kreativitet og glede, det er da du skaper de gode resultatene og livet som du ønsket i utgangspunktet. Jeg leste i VG om en forskningsrapport som peket mot at kreativitet kommer fra lillehjernen (artikkelen kan du lese her). Lillehjernen er den delen av hjernen som ikke er involvert i bevisst tenkning. Den har med automatiske prosesser som pust og hjerteslag. Du har kanskje lagt merke til at når du skal tenke utenfor boksen og være kreativ har du en helt annen flyt i deg enn når du ikke ser noen ting fordi du tenker så hardt på at nå skal du være kreativ. Da er du nemlig fanget i tankene. Du har en helt annen ‘state of mind’ når du er fanget i tankene enn når du er avslappet og i flyt.

Så det finnes en annen vei, en vei som faller seg mer naturlig. En vei som ikke krever noe av deg. Å leve uten behov for kontroll åpner for opplevelser du tidligere ville gitt kred til kontrollen for at du opplevde, eller helt nye opplevelser du ikke ville kommet borti på grunn av behovet for kontroll.

Naturen er en nydelig metafor for hvordan livene våre fungerer. Det er et system som har sitt helt naturlige forløp som skjer enten vi vil eller ei. Det er når vi prøver å gå inn å tukle med systemer som allerede er der for å få en opplevelse av kontroll at ting oppleves komplisert og vanskeligere.

Et liv uten behov for kontroll er ikke et liv i kaos, som mange tror. Det betyr bare at du får en annen opplevelse av de samme omgivelsene. Å ha tillit til at livet utfolder seg som det skal er en gave i seg selv. Med den tilliten kommer ny ideer, nye spennende tanker og opplevelser, nye perspektiver og vinklinger, uventede vennskap, ro og glede blant annet.

Begrenses du av behov for kontroll?